Skilsmisse blant kristne : fra lavkirkelige og frikirkelige miljø

Abstract

Temaet for oppgaven er skilsmisseerfaringer og -opplevelser blant praktiserende kristne i Norge. Utgangspunktet for oppgaven er kontrasten mellom holdningene til skilsmisse i samfunnet generelt og holdningene blant praktiserende kristne. Skilsmisse har blitt mer vanlig og aksepteres i større grad som en løsning. Samtidig finnes det holdninger i noen kristne miljøer om at skilsmisse er noe uvanlig, avvikende, synd og i mot Guds vilje. I oppgaven undersøker jeg hvilken betydning de sistnevnte holdninger har blant praktiserende kristne som har skilt seg. Oppgaven baserer seg på kvalitative intervjuer av seks kvinner og fire menn som hadde skilt seg og som hadde tilhørighet til lavkirkelige eller frikirkelige forsamlinger der dette skilsmissesynet var rådende. Fokus er på de praktiserende kristnes skilsmisseprosess, spesielt deres grunner for å skilles og konsekvensene skilsmissen fikk i forhold til deres kristne tro, fellesskapet og miljøet i menigheten, deres helse, trivsel og velvære. Først ser jeg på informantenes pardannelse og utgangspunkt for ekteskap. Ung alder ved giftermål og normer for seksuelt samliv er vesentlig her. Deretter kommer en analyse av informantenes skilsmissegrunner: Hvilke grunner informantene hadde, om det var kjønnsforskjeller i grunnene og om dette samsvarer med forskning fra mer sekulariserte miljøer. Jeg legger spesielt vekt på hvilken betydning likhet og likeverd hadde for utviklingen av parforholdet og som forklaring på skilsmissen. Konsekvensene av skilsmissen knyttes opp mot betydningen av å bli oppfattet som den skyldige eller uskyldige part i skilsmissen. Det er en tendens til at omkostningene ble størst for den som ble oppfattet som den skyldige part. Den ”skyldige” var som oftest initiativtakeren til skilsmisse, og initiativtakeren var som oftest kvinne. Informantene bryter viktige livsstilsnormer i sine kristne miljø. Jeg knytter dette til ulike reaksjoner ved brudd på livsstilsnormer kalt ”bot”, ”selvstempling”, ”omtolkning innenfor” og ”omtolkning utenfor”. Det kristne miljøets reaksjoner på skilsmissen og en eventuell omtolkning var avgjørende for informantenes religiøse tro og tilhørighet. Videre knytter jeg miljøets reaksjoner og virkningene dette fikk for informantene til innenfor-utenfor-logikken og til individualistiske tendenser i samfunnet.