| dc.description.abstract | Sammendrag
Tittel: Israel og Palestina mellom bibel og menneskerettigheter.
- Vinkling av Palestina/Israelkonflikten i avisene Vårt Land og Dagens lederartikler
Spørsmålsstilling: Hvilke holdninger til Palestina/Israel-konflikten reflekterer lederartikler i de to kristne dagsavisene Dagen og Vårt Land? Er det mulig å spore en endring i vinklingen over tid? Hvordan kan disse lederartiklene gi oss innblikk i en debatt om Palestina/Israel-konflikten blant kristne i Norge?
Metode: Erfaringsmaterialet mitt er lederartikler som omhandler Palestina/Israel-konflikten i de to avisene Vårt Land og Dagen. Jeg tar for meg lederartikler fra fem sentrale tidspunkt i konflikten: 1967, 1982, 1987/88, 1993 og 2000. Materialet er avistekst. Jeg har hatt en empirinær tilnærming. Hvilke tema som har blitt sentrale i analysen er avledet av hvilke som har vært mest sentrale i lederartiklene. Med tekst som erfaringsmateriale, har det falt naturlig å bruke ulike former for tekstanalyse som analyseverktøy for å gripe meningen i tekstene. Jeg bruker begreper fra metaforanalyse, narrativ analyse og diskursanalyse for å få fram de sentrale aspektene ved materialet.
Teoretiske perspektiver: Meningsdannelse og fortolkning ser jeg på som viktige aspekter for å forstå hvordan de to avisene danner seg sine versjoner av disse historiske hendelsene. Et sentralt emne er dermed hvordan mening ikke er objektivt gitt men dannes sosialt og tillegges hendelser og gjenstander i vår virkelighet gjennom språket. Jeg ser også på hvordan språket kan brukes strategisk for å forme en viss forståelse av virkeligheten. Jeg trekker veksler på teoretiske retninger som språkteori, narrativ teori, diskursteori, mediesosiologi og religionssosiologi.
Analyse: Hovedtrekk: Mitt inntrykk er at de to avisenes forståelse av konflikten, beveger seg
- fra et forholdsvis likt utgangspunkt i 1967 – for så å gå i to ulike retninger i løpet av den tidsepoken jeg tar for meg. Spesielt blir dette tydelig i deres fordeling av skyld mellom partene. I samme epoke har den dominerende fortelling i det norske samfunn (opinionen, media, norske politikere) gått fra å være generelt israelsvennlig til å bli mer og mer kritisk til Israels politikk overfor palestinerne. Dagen beveger seg fra å være en del av den dominerende israelsvennlige fortelling i 1967 til å gradvis danne en mer og mer motkulturell identitet, jo mer holdningen i opinionen endres. Dette ser man tydelig i deres gjentatte angrep på vinklinger i andre medier og andre kristne, som de mener svikter Israel. De gir inntrykk av en slags skyttergravmentalitet eller forsvarsposisjon, der de ser på seg selv som den siste skanse på Israels side, mens resten av verden har sviktet sitt ansvar. Vårt Land derimot ser ut til, til en viss grad, å følge samme retning som holdningsendringer ellers i samfunnet, men er likevel ikke en del av den dominerende fortelling. Vårt Land holder hele veien på sin identitet som israelsvenner og er, både i 1967, 1982 og 1987 skeptisk til PLO, men blir gradvis mer kritisk til Israels behandling av palestinerne. De anerkjenner også etter hvert PLOs rolle som representant for palestinerne og tar til orde for palestinsk selvstyre. Et typisk eksempel ser man i kommentarer som: ”Vi er fortsatt venner av Israel, men det må være lov å kritisere sine venner.” Vinklingen i de to avisene sementerer seg i de to idealtypene ”bokstavtro, fundamentalistiske israelsvenner” (Dagen) og ”kritiske israelsvenner” (Vårt Land).
Fra et forholdsvis likt utgangspunkt i 1967, går de også i to ulike retninger når det gjelder bruk av religion og politikk som argumentasjonsgrunnlag i sin fortolkning av konflikten. Dagen bruker konsekvent bibelen som det primære argumentasjonsgrunnlag. Konkrete tekster i bibelen kan gi oppskrift til forståelse av hendelser i konflikten. Vårt Land går etter hvert bort fra en slik forståelse og mener at bibelen ikke kan gi en konkret oppskrift på forståelse av konflikten. Bibelen brukes mer som etisk bakteppe for forståelse av konflikten, og fortolkninger av enkelthendelser blir først og fremst gjenstand for allmennetiske vurderinger. Dagen setter dessuten opp skarpe skiller for hvem de identifiserer seg med og hvem de kritiserer i det religiøse landskap. Forhold til Israel er for dagen en viktig grensemarkør for hvem som regnes som innenfor og utenfor. Vårt Land danner svakere grenser både mot andre kristne, andre religioner og holdninger i samfunnet rundt, og kan gjennom sin mer drøftende språkbruk gi inntrykk av å ville tilfredsstille flere ulike syn. | nor |