Abstract
SAMMENDRAG
Målet i norsk utdanningspolitikk er at alle skal ha like muligheter til utdanning uavhengig av bakgrunn. Utdanning er relatert til økonomisk situasjon og helsetilstand. Således innebærer sosiale forskjeller i utdanning også forskjeller på andre områder. Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom sosial tilhørighet og utdanning. Hvorfor oppstår denne sammenhengen?
Oppgavens primære formål er å undersøke utvalgte trekk ved familiebakgrunn som kan tenkes å bidra til å gi en forståelse av hvorfor ungdom med lav sosial bakgrunn hyppigere er mindre motivert til å ta høyere utdanning enn ungdom med høy sosial bakgrunn. Dette undersøkes med utgangspunkt i den landsomfattende ungdomsundersøkelsen ”Ung i Norge 2002”, utført av NOVA. De ulike forholdene ved familiebakgrunn som beskrives i oppgaven, er holdninger til skole og utdanning, skoleprestasjoner samt kulturelle og økonomiske ressurser. Disse trekkene er valgt ut på bakgrunn av argumenter innenfor ulike rekrutteringsteorier, henholdsvis verditeori, kulturteori og sosial posisjonsteori som på ulikt vis forsøker å forklare sammenhengen mellom sosial bakgrunn og utdanning.
I følge modernitetsteorier preges dagens samfunn av frigjøring og individualisme. De muligheter og sjanser vi opplever i livet er ikke lenger i like stor grad knyttet til sosiale strukturer. Når sosial frigjøring hevdes å være det som preger våre liv i det moderne samfunnet, kan man med rimelighet anta at dette er en tendens som også er gjeldende i forhold til utdanning. Det andre formålet i oppgaven er å undersøke om det har funnet sted noen endring når det gjelder betydningen av sosial bakgrunn for ulike utdanningsrelaterte kjennetegn ved ungdom. For å undersøke dette, sammenlignes resultater fra ”Ung i Norge 2002” med data fra en tilsvarende undersøkelse utført av NOVA i 1992. Ungdomstrekk som benyttes for å undersøke endring er holdninger til skole og utdanning, samt skoleprestasjoner og besittelse av litteratur i hjemmet.
Sentrale funn:
I likhet med annen utdanningsforskning, finner vi også i denne studien en klar sammenheng mellom sosial bakgrunn og utdanningsmotivasjon.
I tillegg viser studien at hyppigheten for å oppfatte foreldrene som svært positive til skole og utdanning er høyest blant ungdom med foreldre i de høyere sosiale yrkessjiktene. Det viser seg samtidig at positive holdninger hos foreldrene har en positiv innvirkning på ungdoms utdanningsmotivasjon. Når det gjelder ungdoms holdninger til skole og utdanning, finner vi ingen klare skiller mellom ungdom i de ulike lagene verken når det gjelder å være svært positive eller lite positive til skole og utdanning. For skoleprestasjoner ser vi derimot relativt store forskjeller mellom de ulike sosialgruppene. I tillegg finner vi at sannsynligheten for høy utdanningsmotivasjon øker når skoleprestasjonene blir bedre. Bøker i hjemmet viser seg også i denne studien å ha sammenheng med sosial bakgrunn, samtidig som at sannsynligheten for høy utdanningsmotivasjon er høyere jo flere bøker som finnes i hjemmet til den unge. Endelig finner vi at økonomien er bedre i familier som tilhører høyt framfor lavt sosialt lag. Det viser seg imidlertid at sannsynligheten for å være høyt motivert mot utdanning ikke er høyere for ungdom med god enn for dem med dårlig familieøkonomi.
Oppsummert finner vi i studien støtte for at holdninger til skole og utdanning, skoleprestasjoner samt antall bøker i hjemmet er variabler som kan bidra til å forklare sammenhengen mellom sosial bakgrunn og utdanningsmotivasjon. Når det gjelder familieøkonomi som forklaringsvariabel finner vi i imidlertid lite støtte.
Ulikheter i 1992 og 2002
Betydningen av sosial bakgrunn for holdninger til skole og utdanning, skoleprestasjoner, og antall bøker i hjemmet har vært stabil i perioden mellom 1992 og 2002. Analysene i studien viser således at det ikke har skjedd noen signifikant endring i betydningen av sosial bakgrunn for trekk ved ungdom som er viktig for utdanningsvalg.