"Seksualitet på ungdomsskole" : en kvalitativ studie av unge jenters opplevelse av undervisning som omhandler seksualitet på ungdomsskolen

Abstract

Denne oppgaven handler om hvordan unge jenter opplever seksualundervisningen i skolen. Jeg ønsket å få innblikk i hvordan seksualiteten tematiseres i skolen, og når det i følge informantene er legitimt å ha samleie, i forhold til hvordan de opplever skolen presenterer dette, samt deres egen oppfatning av når det er ”riktig” å ha sex. Jeg ønsket å undersøke hvilke faktorer som er med på å prege undervisningen og dialogen mellom elevene og voksne i skolen når det kommer til spørsmål som omhandler seksualitet, og om det eksisterer eventuell motsetninger mellom hvordan skolen presenterer temaer som berører seksualitet og hvordan informantene selv gir uttrykk for at de opplever det. Jeg ville også undersøke hva informantene er fornøyd med og/eller misfornøyd med i undervisningen. For å få innblikk i alt dette har jeg gjennomført dybdeintervjuer med 13 jenter i alderen 15-16 år på det tiende trinn ved tre Oslo Vest skoler.

Jeg har et sosialkonstruktivistisk utgangspunkt i denne oppgaven. Kjønn og seksualitet vil derfor analyseres ut i fra denne vitenskapsteoretiske retningen. Jeg har også benyttet meg av diskursbegrepet i min analyse av hvordan informantene omtaler undervisningen og sine egne tanker om seksualitet på.

Mitt materiale viser at undervisning som berører seksualitet, i følge informantene, først og fremst skjer innenfor faget natur- og miljø. Det er da læreren i dette faget som tar seg av undervisning relatert til seksualitet. Flere faktorer ved denne læreren får betydning for den kommunikasjonen som finner sted. Disse er blant annet kjønn, alder, personlighet og faglig bakgrunn. Hvilken relasjon man har til læreren har også betydning for undervisningen. Noen uttrykker å ha et kameratslig forhold til læreren sin, hvilket gjør at de kan føle det ubekvemt å snakke med han om seksualitet siden de kjenner ham så godt. Det kan se ut som om det er lettere å snakke med utenforstående som f. eks personalet ved Klinikk for seksuell opplysning. For andre er det ikke så mye læreren som person, men mer skolen som institusjon som gjør det vanskelig å snakke om intime sider ved seksualiteten.

Undervisningen preges, slik informantene uttrykker det, av sjenanse og unnvikende holdninger fra lærerens side. Medelever gjør også at en del av informantene kvier seg for å stille spørsmål i timen. Det er mye som tyder på at seksualitet oppfattes som et privat og intimt tema som det er vanskelig å prate om for både lærere og elever. Et resultat av dette kan være fokuset på de mer problematiske sidene ved seksualiteten. Flere hevder at undervisningen i stor grad er problemorientert. Det kan tolkes som at dette er lettere å prate om, enn seksualitet som kilde til glede og nytelse. Det føles mindre personlig både for lærere og elever.

Det kan, i følge informantene, se ut som om det primært vektlegges indre biologiske prosesser, selv om sosiale faktorer i følge lærerplanen skal berøres. En konsekvens av dette er at flere savner å snakke om følelser og andre mer sosiale og praktiske aspekter knyttet til seksualitet, i undervisningen. Undervisningen er mer teoretisk fremfor praktisk orientert slik informantene fremstiller den.

Seksualiteten fremstilles i undervisningen som heteronormativ og bundet av kjærligheten. Kjærligheten legitimerer den gode seksualiteten. Dette er noe også flere av informantene uttrykker gjennom sine egne holdninger til når det er ”riktig” å ha sex. Kjærlighetsdiskursen blir imidlertid for noen aldersbetinger, siden det ikke er så viktig å ha kjæreste når man blir eldre og mer erfaren.