| dc.description.abstract | Hovedproblemstilling: Hvilken mening har alkoholen i livene til den urbane eliten i Sri Lanka, sett i lys av moderniseringsprosesser?
Arven fra kolonitiden, moderniseringsprosesser og globalisering har tilført mange u-land nye, vestlige alkoholvaner, og alkoholkulturen er i endring mange steder. De nye alkoholvanene erstatter ikke, men kommer som et tillegg til den tradisjonelle alkoholkulturen. I en slik kontekst blir alkohol et viktig livsstilssymbol individer benyttet til å markere en vestlig og moderne identitet. Mye tyder på at dette er tilfelle i Sri Lanka også. I denne oppgaven har jeg sett på hvilke meningskonstruksjoner den urbane eliten i Sri Lankas hovedstad danner rundt alkohol i skjæringspunktet mellom moderne og tradisjonelle fortellinger. Fokuset er på eliten fordi: De er som regel er først ute med den nye moderne livsstilen og fungerer således som representanter for både det moderne og det tradisjonelle på en gang. I tillegg viser forskning at det gir status for fattige i Sri Lanka å etterlikne de rikes alkoholvaner, og eliten er derfor interessante som rollemodeller for de fattige (jfr. Baklien og Samarasinghe 2003). Oppgaven legger en kulturell forståelse av alkohol til grunn gjennom å studere dens sosiale sider.
Metode: Hvilke mening alkoholen tillegges er et produkt av konteksten de har oppstått i. Studien er derfor basert på feltarbeid i Sri Lanka høsten 2003. Det empiriske materialet er hovedsakelig hentet fra kvalitative forskningsintervjuer med representanter fra den kulturelle og økonomiske eliten i Sri Lanka. I tillegg har jeg benyttet informasjon fra mer ”uformelle” samtaler med lankesiske forskere, innehavere av barer og nattklubber, representanter fra ADIC (Alcohol and Drug Information Center i Colombo) og expats (vestlige som bor og jobber for internasjonale organisasjoner, NGO’s og ambassader i Sri Lanka). Som bimetode ble ustrukturerte observasjoner foretatt på nattklubber og barer i Colombo.
Teoretiske perspektiver: Alkoholens mening handler først og fremst om alkoholens sosiale konstruksjoner. Her bruker jeg teori om hvordan mening konstrueres i forhold til sosiale fenomener, og hvordan mening danner grunnlag for definisjoner av virkeligheten og dermed også handling. Begrepet ”fortellinger” blir brukt som analytisk verktøy. Alkohol knyttes også til fellesskaps og overgangsritualer gjennom begrepene liminalitet, time-out, commuitas og sosiabilitet. I motsetning til rusritualenes integrerende funksjon, blir alkohol videre knyttet til klasse, distinksjon, symbolsk makt og definisjonskamper om hvilke normer og fortellinger som skal gjelde på alkoholfeltet. Kjønnperspektivet er viktig her. Til slutt benyttes teori om modernisering og sosial endring for å belyse hvordan fortellinger og praksiser endrer seg med generasjoner, med spesielt fokus på alkoholens betydning for den moderne, refleksive identiteten.
Analysen: Fire forskjellige drikkemønstre utkrystalliserer seg, og jeg har delt dem inn i idealtyper: ”stordrikkerne”, ”de moderate”, ”stopperne” og ”de avholdne”. Idealtypene skiller seg fra hverandre med hensyn til sosiokulturell, geografisk bakgrunn, og hvilke fortellinger om alkohol (moderne, tradisjonelle eller begge deler) de tar i bruk. Hvilke fortellinger de tar i bruk, er en respons på sosiale normer og forventninger, samtidig som det er en respons på individets individuelle ambisjoner og biografiske fortellinger. Hovedtrenden er: jo mer vestliggjort og moderne individene ønsker å være, jo viktigere blir alkohol som identitetssymbol. De avholdne er mer orientert mot tradisjonelle verdier, og tar i bruk tradisjonelle fortellinger om alkohol. Elitemiljøet i Colombo er lite og gjennomsiktig, og både familie- og geografisk bakgrunn blir avgjørende på grunn av sosial kontroll. Nattklubben er en arena hvor individer fra ulike bakgrunner, og med ulike fortellinger møtes. Nattklubb-besøket utspiller seg som et drikkeritual der alkoholen er medium for sosial integrasjon og time out. Samtidig er nattklubben også en arena der individene tar i bruk alkoholens distingverende symboler. Ulike typer alkohol og alkoholvaner er symboler både på klassetilhørighet, modernitet, og på maskulinitet og femininitet. Og under overflaten av fellesskapet på nattklubben foregår det en kamp om definisjonene av hvilke fortellinger og atferdsnormer som skal gjelde. Det er strenge regler for hvem som kan tillate seg å leve ut de ulike fortellingene, og det er strenge atferdsnormer, spesielt knyttet til kjønn. Definisjonsmakten utøves gjennom sosial kontroll og avviksstempling av de som bryter normene. For eksempel føler kvinner sterkere sosial kontroll enn menn i mange situasjoner, og de blir lett stemplet som avvikere hvis de drikker, mens menn som drikker er ”det normale”. I kjølvannet av endrede kjønnsroller, er imidlertid kvinners drikkevaner i endring. Nye fortellinger om kjønn og alkohol har kommet på banen. Allikevel eksisterer tradisjonelle atferdsnormer knyttet til kjønn og alkohol. En kvinne som selv bruker alkohol som symbol på frigjorthet, opplever ofte at de biografiske fortellingene hun har om seg selv butter mot de dominerende fortellingene i samfunnet. Nye fortellinger om alkohol utfordrer altså tradisjonelle fortelinger om alkohol i kjølvannet av moderniseringsprosesser. Den yngre generasjon lever i større grad ut de moderne fortellingene enn den eldre generasjonen, spesielt kommer det til uttrykk blant kvinner. | nor |