"Er du helt jente eller?" : en kvalitativ studie av unge jenters kjønnsforhandlinger

Abstract

I denne oppgaven har jeg tatt for meg hvordan jenter mellom 14 og 16 år snakker om og forhandler om kjønn, nærmere bestemt hvordan de mener at en ”riktig” type jente bør være. Dette belyses gjennom kvalitative intervjuer med 11 jenter i denne aldersgruppen, både i gruppeintervjuer og individuelt. Utgangspunktet for oppgaven var et inntrykk av at det foregår en økende seksualisering av mediene og av samfunnet generelt. Jeg ønsket å få et innblikk i hva unge jenter tenker om dette. Jeg viste informantene mine en utvalgt musikkvideo av Christina Aguilera og intervjuet dem om denne. Jeg intervjuet dem også om internettstedet Deiligst.no. Artisten Christina Aguilera har blitt kritisert i mediene for sitt seksuelle image. Deiligst.no er et svært populært nettsted der ungdommer kan legge ut bilder av seg selv. Informantenes holdninger ovenfor disse utvalgte iscenesettelser av kjønn, var interessante i forhold til min problemstilling.

Det teoretiske utgangspunktet for oppgaven er en konstruktivistisk forståelse av kjønn slik den kommer til uttrykk hos blant andre Judith Butler. Jeg tar for meg hvordan heteroseksualiteten fungerer som en norm og hvordan en normerende femininitet kan betraktes som del av denne. Jeg benytter meg av diskursbegrepet fordi det kan være nyttig for å forsøke å fange det som foregår mellom det forandelige og det mer stabile, altså det dynamiske i jentenes kjønnsforståelse.

Datamaterialet mitt viser at jentene posisjonerer seg i forhold til gutter, og de posisjonerer seg i forhold til idealer om hvordan en jente forventes å være. Jeg tar i min analyse utgangspunkt i to kategorier, berte og hore, som jentene stadig refererte i sine forhandlinger om hva det å være jente betyr. Disse kategoriene har diskurser knyttet til seg, og jentene forhandler seg selv og andre inn i disse. Berte- og horekategorien fungerte som referansepunkter som er med på å regulere jentenes handlinger. Kroppen er det som reguleres i dette arbeidet. Med kroppen mener jeg jentenes måte å kle den fram på og deres refleksjoner rundt kroppshandlinger. Bertekategorien kan muligens, ut i fra jentenes fortellinger, tolkes som mindre stigmatiserende enn horekategorien. Denne tillater jentene i større grad å skille mellom det ytre og det indre kvinnelige, mens horekategorien består av en samsvarslogikk mellom det indre og det ytre; du er hvordan du ser ut og hvordan du oppfører deg. Jentene som kategoriserte seg som berter, forklarte at selv om de likte å se feminine ut, identifiserte de seg ikke med en indre femininitet. De fortalte at de heller ville være ”en av gutta”. Jenter som viser ”for mye” eller gjør ”for mye” ut av seg, blir sanksjonert gjennom for eksempel å bli kalt hore. Den utvalgte artisten og jentene som viser for mye kropp på Deiligst.no oppfører seg på en slik måte at de blir posisjonert i horekategorien. Ingen av mine informanter fortalte at de selv var blitt kalt for hore.

Jentene protesterer mot normer og regler som behandler jenter og gutter ulikt, men de er også selv med på å opprettholde og reprodusere de samme normene og reglene. Oppgaven viser hvordan den normative femininiteten er knyttet til en normerende heteroseksualitet.