"Nå er jeg en medborger..." : om identitetskonstruksjon blant tidligere rusmisbrukere med bakgrunn fra Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter

Abstract

Dette er en kvalitativ studie av ti menn som har fire ting til felles; De har vært rusmisbrukere, de har vært beboere på Evangeliesenteret, de har blitt kristne, og de er rusfrie i dag. Årsaken til at denne gruppen undersøkes, er at Evangeliesenteret har en dobbelt målsetning. De ønsker ikke bare at deres beboere skal bli fri fra et liv i rus, de ønsker også at de skal bli kristne. Denne oppgaven søker å finne hvordan de konstruerer sine identiteter som rusfire i lys av tre analytiske perspektiver. Det første perspektivet ser bort fra tiltrekningskraften som ligger i selve rusen, og vektlegger betydningen av miljøet. I rusmiljøet kan man være en ressursperson, en man stoler på, og en som har tilgang til kapital. I sammfunnet ellers er man en ”klient” som blir sett nedd på. Det undersøkes i hvilken grad informantene hadde tilgang på økonomisk og kulturell, kapital, i hendholdsvis ruslivet og etterpå. I hvilken grad kan Evangeliesenteret sies å ha gitt dem tilgang til nye kapitalformer? Det andre perspektivet ser på selve rusens tiltrekningskraft. Mange hevder at det var jakt på spenning som førte dem inn i ruslivet. Informantene blir her spurt om det er noe i deres kristne tro som fungerer som et substitutt for rusen. I den grad de har andre fritidssysler blir de spurt om noen av disse fungerer tilsvarende. Det tredje perspektivet tar utgangspunkt i individet som bestående av flere ”selv”. Hvilke selv som er aktive har sammenheng med hvilken gruppe som er viktig i den enkeltes liv. Jeg forsøker å se på både ”slumrende” identiteter, selv som var en del av dem før ruslivet, og dukket opp igjen da de kom ut, og nye selv, som kanskje ble dannet i møte med Evangeliesenteret. Relasjonen til familien er også noe som undersøkes. Til slutt samles trådene, i lys av to aspekter. Først, i hvilken grad livshistorien til Evangeliesenterets grunnleggere, Lise og Ludvig Karlsen, kan sies å være en ”mal” for hvordan denne oppgavens informanter strukturerer sin livsfortelling. Så søker jeg å plassere deres livsprosjekt i forhold til vårt samfunns moderne kultur. Kan deres liv sies å være en tilbaketrekning fra moderniteten, eller er de en del av mangfoldet som preger senmoderniteten?