Menn og slanking : en kvalitativ studie av maskulinitet, kropp, mat og helse i møte med menn som opplever overvekt

Abstract

Sammendrag

Denne oppgaven er en studie av maskulinitet, kropp, mat og helse. Overvekt og fedme sies å være et av de største helseproblemene i den vestlige verden. Verdens helseorganisasjon har kalt overvekt og fedme for vår tids store epidemi. I Norge har sentrale helsemyndigheter de siste årene bidratt til å skjerpe oppmerksomheten mot helseskadene ved overvekt og fedme. Statistikk viser at norske menn har hatt en sterkere vektøkningskurve enn kvinner og sliter mer med helseproblemer knyttet til overvekt og fedme. Vi lever også i en tid hvor den slanke og sunne kroppen har høy sosial verdi. Den økende objektivering av mannskroppen i film, reklame og andre medier bidrar til at menn gjøres oppmerksom på kropp og utseende. I sosiologien er det kvinnekroppen som har vært sentral innenfor helseforskning, og forskning på kroppsbildenes påvirkningskraft når det gjelder kroppslig misnøye og slanking. Hvordan menn forholder seg til kropp og helse er et relativt uutforsket felt i sosiologisk sammenheng.

Målsetningen med hovedoppgaven er å synliggjøre menns erfaringer med kropp, mat og helse. Studien har maskulinitet som uttalt analytisk fokus. Undersøkelsens empiriske materiale består i hovedsak av intervjuer med menn som opplever seg selv som overvektige og av den grunn ønsker de å endre spisevaner. Noen av mennene i materialet har lykkes med å slanke seg, andre kommer ikke i gang med endringen. Flere av informantene har deltatt på Grete Roedes slankekurs for menn.

I analysen av intervjuene har jeg vært opptatt av å løfte frem mennenes hverdagslige erfaringer og løfte frem det tatt for gitte, for på denne måten utforske hvordan menn håndterer mat og kropp. Det vil si at jeg har vært interessert i mennenes egne fortolkninger og hverdagskunnskap om sine spisevaner og helse. Ambisjonen har vært å synliggjøre hvordan maskulinitet(er) leves, og hvordan menn forholder seg til kropp og helse. Oppgaven har en beskrivende heller enn en forklarende målsetning.

Sentrale teoretiske begreper som benyttes er Pierre Bourdieus begreper om (maskulin) habitus og den legitime kroppen, samt Robert W. Connells begrep om hegemonisk maskulinitet. I tillegg har det feministisk orienterte perspektivet til mannforskeren Victor Seidler vært en stor inspirasjonskilde. Det empiriske materialet presenteres gjennom tre analysekapitler: Ansvar for egen helse, Menn og mat og Maskulinitet, kropp og følelser..

Undersøkelsen viser at flere av slankekursdeltakerne hadde motstand mot å begynne på slankekurset. De fleste hadde begynt fordi kona hadde overtalt de, eller meldt dem på. Enkelte hadde fått kurset i gave. Det foreliggende materialet viser at den kjønnede disiplineringen av kroppen bidrar til at menn oppfatter spising og slanking som lite maskulint, og derfor vurderes den sunne maten som kvinnelig å spise. Resultatene i denne undersøkelsen tyder på at menn underkommuniserer helseplager og har vanskelig for å betrakte seg selv som syke. De snevre grensene for hva som anses å være korrekt maskulin atferd ser ut til å være til hinder for at menn skal oppnå bedre helse.