| dc.description.abstract | Temaet for hovedoppgaven er norsk-somaliske jenter og samliv, intimitet og seksualitet. Jeg undersøker hvordan jenter med en somalisk og muslimsk bakgrunn forholder seg til kjæreste, ekteskap og seksualitet i sin hverdagspraksis i Norge. Undersøkelsen er basert på kvalitative intervjuer med seks norsk-somaliske jenter i alderen 18-24 år som kom til Norge i barndom eller tidlig ungdom. Identitetsutforming står sentralt, og oppgaven synliggjør løsninger de forhandler fram, i spenningen mellom ulike, og til dels motstridende, normsett.
Informantene i undersøkelsen forteller at idealet for somaliske jenter er å ikke ha intim kontakt med gutter. Ekteskap er den eneste måten å være kjærester på. Denne ”ekteskapsnormen” gjelder også for norsk-somaliske jenter. Samtidig opplever jentene et annet ideal i Norge, som kalles ”kjærlighetsnormen”. Her aksepteres intime relasjoner mellom ugifte jenter og gutter, så lenge det er kjærlighet inne i bildet og ungdommene er ”modne” nok. Disse relasjonene kan også romme fullbyrdede seksuelle forhold. I spenningen mellom disse to ulike normsettene har de norsk-somaliske jentene utformet en kjærestepraksis som viser stor variasjon. Noen lever i tråd med ”ekteskapsnormen”, og oppfører seg som ”ordentlige” jenter, men også innenfor denne gruppa finnes ulike grenser og fleksible kompromisser. Andre har brutt med ”ekteskapsnormen” og opplever seg som ”frigjorte” jenter som lever mer i tråd med ”kjærlighetsnormen”, men også blant disse er det variasjon.
For de ”frigjorte” jentene har det vært vanskelig å bryte med ”ekteskapsnormen”. Noen har opplevd å måtte bryte med familien fordi de har utfordret tradisjonelle kjønnsforståelser, og ikke levd opp til idealet om å være en ”ordentlig” jente. Samtidig opplever disse ”frigjorte” jentene et større handlingsrom fordi de har brutt med et normsett som de mener er begrensende for kvinner. De ønsker likevel ikke å bryte helt med sin somaliske bakgrunn. De synes dessuten det er vanskelig å få tilskrevet en identitet både fra minoritetsgruppa og majoritetssamfunnet. Minoritetsgruppa ser på dem som ”overintegrerte”, ”norske” og ”horer”, mens majoritetssamfunnet ser dem som ”ofre” for en undertrykkende kultur. De ”ordentlige” jentene opplever også majoritetssamfunnets syn på dem som ”ofre”, undertrykte og passive, og de syns det er vanskelig å få forståelse for at de har valgt å leve i tråd med ”ekteskapsnormen”.
Felles for alle informantene er at de har blitt sosialisert inn i en forståelsesramme der ”ekteskapsnormen” står sentralt. Ungdomstida har vært preget av forhandlinger med foreldre, venner og seg selv om hva som er tillatt og forbudt. Gjennom forhandlingene har normene blitt oppdaget og utforsket, og i møte med en annen forståelsesramme har prosessen blitt ekstra tydelig, og i noen tilfeller smertefull. Noen normer har blitt forandret og avvist, andre har blitt internalisert og akseptert. Historiene viser at de aktivt motarbeider tilskrevne identiteter fra både minoritetsgruppa og majoritetsgruppa.
Konklusjonen blir at det kan oppleves problematisk å forhandle fram kompromisser på kjønnets område. Historiene i mitt materiale om brudd med ”ekteskapsnormen”, og i noen tilfeller brudd med familien, viser at ulike normsett ikke så lett kan kombineres. De ”frigjorte” jentene har både mest å vinne, i form av større selvstendighet, og mest å tape, ved å bryte. Samtidig er det ikke slik at alle norsk-somaliske jenter må bryte med familien for å oppnå selvstendighet og likestilling. Det er også mulig å forhandle fram kompromisser på kjønnets område, men det går oftest en grense ved samleie. Jentene har valgt ulike strategier og legitimerer sine valg forskjellig. På tross av begrensninger og ”treghet” på kjønnets område, er det kompromisser og fleksible løsninger som karakteriserer mine informanter. Samtlige har forhandlet fram nye måter å være jente på i spenningsrommet mellom ulike forståelsesrammer. De ønsker alle å bli akseptert som både ”norske” og ”somaliske”, ikke enten – eller. Men hva det innebærer å være ”midt i mellom”, varierer for den enkelte. | nor |