Maktkampen i Orkla : en kasusstudie

Abstract

Denne oppgaven er en empirisk og teoretisk orientert maktanalyse av konflikten i Orkla ASA mellom år 2000 og 2004. Formålet med studien er todelt. For det første å gi en empirisk redegjørelse av og forklaring på maktutøvelsens komplekse karakter i en situasjon der eierne har tiltatt seg sterkere kontroll i selskapet, og for det andre å sette denne maktutøvelsen inn i et teoretisk rammeverk.

Utgangspunktet for konflikten var eiernes aktive forsøk på å utfordre Jens P. Heyerdahls mangeårige kontroll over de overordnede strategiene i selskapet. I kjølvannet av dette oppsto et motsetningsforhold mellom to paradigmer for å forstå hvordan – og for hvem – selskapet skulle drives. På den ene siden forsøkte en koalisjon av eiere å endre maktforholdet i selskapet mot en mer eierkontrollert modell, på den andre siden forsøkte en koalisjon av ledere, ansatte og eiere å beholde maktstrukturen i sin gamle form.

Avhandlingen rekonstruerer hendelsesforløpet i konflikten rundt et begrenset antall hendelser innenfor kasusets definerte rammer som forstås som sentrale i konflikten. Særlig knyttes disse til endringer i styrets og bedriftsforsamlingens sammensetning, samt konsernsjef Jens P. Heyerdahls avgang. Gjennom konflikten foregikk det en vedvarende prosess på flere plan for å redusere administrasjonens maktgrunnlag i selskapet. Etter at en ny eiersituasjon oppsto på vårparten 2000 var forholdet mellom administrasjon, styrende organer og en rekke eiere preget av uenighet. Dette ga seg for det første utslag i at noen ønsket å endre sammensetningen i styre og bedriftsforsamling i retning av større samsvar mellom eiernes og de formelle organenes oppfatninger. For det andre ble det initiert et press mot administrasjonen i den hensikt å gjøre denne til et verktøy for styret. Samtidig viser hendelsesforløpet at disse forsøkene på omstilling ikke gikk smertefritt i perioden som belyses her. Både de ansatte og administrasjonen motsatte seg eiernes omkalfatringer. Krefter på eiersiden ønsket blant annet endringer i retning av mulighet for nedsalg til en nærmere definert kjernevirksomhet og maksimering av aksjeverdien i Orkla. Ledelsen og de ansatte ønsket status quo med fortsatt bredde i driften og reinvesteringer av overskudd i denne. Samtidig, og i sammenheng med dette mer ideologisk orienterte perspektivet, kan konflikten ses på som en personkonflikt hvor diverse eiere ønsket Jens P. Heyerdahl vekk fra Orkla og norsk næringsliv. Studien viser at ulike interessegrupperinger kjempet om kontroll over formelle organ som styre og bedriftsforsamling slik at man kunne få – eller beholde – strategisk kontroll over selskapet.

Den empiriske analysen avdekker hvorfor og hvordan maktforskyvningene i konflikten kom til. Gjennom å fokusere på noen få sentrale hendelser innenfor konfliktens tidsramme gjøres en detaljert studie av motiver og årsaker til denne endringen i maktforhold mellom eiere og administrasjon. I den teoretiske analysen anvendes et ressursbasert maktperspektiv gitt av Mary Rogers (1974). I dette perspektivet gir strategiske utspill i media, koalisjonsdannelser, og samtaler med aktører i sentrale posisjoner en utdypende forståelse av hvordan maktforskyvningene kom til å bli en realitet. Denne delen av avhandlingen søker å klargjøre hvilke maktstrategier og – mekanismer som har vært virksomme i dette kasuset, gjennom å vise at strategisk handlende aktører har søkt å få gjennomslag for sine interesser gjennom sin evne til å påvirke andre aktører.

Analysen viser at maktutøvelsen er kompleks, og på ingen måte begrenset til den formelle ansvarsdelingen som er institusjonalisert i lov- og regelverk. Det pekes på at eiernes ønsker om endringer ikke på tilstrekkelig vis kunne gjennomføres gjennom rent formalisert maktutøvelse alene. I tillegg forekom maktutøvelse gjennom mer uformelle mekanismer, som blant annet innebar å legge et betydelig press på selskapets besluttende organer gjennom media.

Studien er basert på intervjuer med noen av konfliktens aktører og andre personer som kjenner til saksforholdene, samt på en omfattende gjennomgang av dokumenter og avisartikler innenfor kasusets tidsramme.