Abstract
Sammendrag
Min studie handler om hvorfor eldre arbeidstakere slutter før ordinær pensjonsalder. Mer spesifikt handler den om hvorfor eldre trygdefunksjonærer velger uttak av Avtalefestet pensjon (AFP). Studiens utgangspunkt er at det er forhold på arbeidsplassen som fører til at eldre velger uttak av AFP. Eldres motiv antas å ha sammenheng med utdannelsesnivå, kompetansetype, kompetanseutvikling, omstillinger og seniorpolitiske tiltak.
Jeg intervjuet eldre trygdefunksjonærer på lokale trygdekontorer (saksbehandlere), deres ledere og personalsjefen i Rikstrygdeverket (RTV). Utvalget består av 15 informanter. Ifølge forskning råder det ulike oppfatninger om hvem som skal karakteriseres som eldre. I min studie har jeg valgt å intervjue eldre arbeidstakere som i overskuelig framtid skal ta et valg om de vil benytte seg av AFP. Den nedre aldersgrensen ble av den grunn satt til 58+. I analysen tolker og drøfter jeg egen empiri ut fra annen relevant forskning og teori.
Jeg knytter tidlig yrkesavgang til at arbeidslivet er i endring. Det er bred enighet innenfor organisasjonsteori om at det skjer en endring fra byråkratiske til fleksible organisasjonsformer. Imidlertid er det uenighet om omfanget av endringen, noe som drøftes i min studie. Eldre trygdefunksjonærers motiv for tidlig yrkesavgang drøftes i lys av at trygdeetaten, som hele den offentlige sektor, er under et kontinuerlig endringspress.
Resultatene av min undersøkelse viser at eldres motiv for tidlig yrkesavgang er sammensatte. For det første opplever eldre trygdefunksjonærer at høy formell utdannelse blir mer verdsatt for god jobbutførelse enn deres lange erfaringskompetanse. Materialet viser videre at det finnes en type erfaringskompetanse som er uønsket av ledelsen i RTV, en kompetanse som kan knyttes til byråkratiets dysefunksjoner. Mine funn viser videre at eldres yrkesrolle ikke er vesentlig endret fra tidligere, og at den byråkratiske yrkesrollen av den grunn virker intakt. Men på grunn av etatens moderniseringsprosess, ser ikke den gode byråkratiske yrkesutøvelsen lenger ut til å bli verdsatt. Det virker videre som om det foreligger en gjensidig forventning mellom eldre og deres ledere, om at eldre ikke skal delta i kompetanseutviklende tiltak på høyskolenivå. Funn viser at eldre i særlig grad går av ved store endringer på grunn endringstrøtthet. Uforutsigbarhet mht jobbsikkerhet i framtiden, manglende medvirkning, uklare mål ser ut til å føre til at eldre blir endringstrøtte. Funn viser også at seniorpolitiske tiltak kunne virket preventivt på tidlig yrkesavgang, om eldre hadde blitt tilbudt dem, både som reelt virkemiddel og som uttrykk for verdsetting
Samlet sett uttrykker eldre at de ikke opplever å bli verdsatt av arbeidsgiver, en situasjon som oppleves uverdig. Verdighet de er fratatt på jobben, forsøkes gjenopprettet ved uttak av AFP.