På jobb med kamera som publikum : en studie av videoovervåkningens betydning for bensinstasjonsansatte

Abstract

Bruken av overvåkningsteknologi er økende i vårt samfunn, også på arbeidsplassene. Denne oppgaven tar for seg en bit av dette, nemlig videoovervåkning av bensinstasjoner. Oppgavens problemstilling er: ”Hvilken betydning har videoovervåkningen for bensinstasjonsansatte?” Som teoretisk fundament har jeg valgt Erving Goffmans teori om hvordan aktører forholder seg til sine omgivelser. Det er mulig å trekke paralleller mellom hvordan mennesker forholder seg til andres innsyn rent generelt, og videoovervåkningen som en form for innsyn. Goffmans begrep ”publikum” har derfor en sentral rolle i denne oppgaven. Til grunn for besvarelsen ligger en intervjuundersøkelse. Jeg har intervjuet 13 bensinstasjonsansatte fordelt på 4 stasjoner i Oslo. Innfallsvinkelen for problemstillingen er altså hvordan de ansatte selv beskriver sin situasjon.

Oppgaven slår hull på en forestilling om at det eneste videoovervåkning har å si for ansatte er at de får en sikrere arbeidsplass, og at overvåkningen gir en følelse av trygghet. Trygghet og sikkerhet er en meget vesentlig del av bildet, men det er langt fra hele bildet, noe de fremlagte funn og konklusjoner vil vise.

Bevarelsen av problemstillingen kan grovt sett deles i to deler. Den første går inn på en del konkrete felter hvor videoovervåkningen viser seg å ha noe å si for de ansatte. Hovedfeltene denne oppgaven beskriver, er trygghet/ sikkerhet, mistenkeliggjøring, bevissthet, adferd/ handling og privatliv. Hva informantene beskrev at videoovervåkningen har å si for dem på disse feltene varierte en del, men det var mange likhetstrekk. Et viktig poeng er at hva videoovervåkningen har å si for den enkelte, henger sammen med deres oppfatning av overvåkningen, i særlig grad deres tanker om sjefens motiver og bruk av opptakene.

I den andre delen av besvarelsen løfter jeg blikket fra de konkrete feltene og ser nærmere på hva som mer generelt karakteriserer den betydning videoovervåkningen har for informantene. Dette berøres i analysens siste del. Det er interessant at nesten alle informantene vurderer at de positive sidene ved overvåkningen overgår de negative. Et viktig poeng videre er at hvilken betydning videoovervåkningen har, kan deles i to kategorier, to aspekter ved overvåkningen, hvor trygghet og sikkerhet står for den ene, mens det resterende (knyttet til det å oppleve seg som et objekt for overvåkningen) står for den andre. Disse to aspektene ved overvåkningen kan brukes som utgangspunkt for en gruppeinndeling av informantene etter hva som kjennetegner den betydningen videoovervåkningen har for den enkelte. Inndelingen viser at videoovervåkningens betydning for flesteparten kan beskrives som tosidet, mens betydningen for et mindretall enten kun er knyttet til et trygghets- og sikkerhetsaspekt, eller at videoovervåkningen fortoner seg som relativt uvesentlig. I analysens siste del ser man at noe av det mest karakteristiske ved videoovervåkningens betydning, er at den har en publikumsfunksjon. Videoovervåkningen som en form for publikum har klare likheter med et publikum i vanlig forstand, men også vesentlige ulikheter. For forståelsen av videoovervåkningens betydning er det derfor viktig å beskrive hva som kjennetegner overvåkningen som publikum, og ikke minst: At det medfører noe, en viss disiplinerende effekt, og at det også vedrører beskrivelsen av arbeidssituasjonen i forhold til begrepene ”frontstage”/ ”backstage”.