| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om individualisering. Gjennom de siste tiårene har det vært et økende fokus på individualisering, både i samfunnet generelt, og i den sosiologiske litteraturen. I dagens fagdebatt hevdes det at individualiseringen er intensivert og radikalisert. Det framheves at nåtidens mennesker i stor grad velger sin identitet og sitt liv. Moderne liv og identitet er åpent, og vi skaper våre livsbetingelser gjennom de valg vi tar.
Oppgaven tar utgangspunkt i Anthony Giddens (Modernitet og selvidentitet 1991, Modernitetens konsekvenser 1994, Intimitetens forandring 1992) og Ulrich Becks (Risiko og frihet 1997) beskrivelser av det senmoderne samfunn. Deres teorier knytter seg til en diskusjon av samfunnsendringer som har funnet sted, særlig gjennom de siste 20 år. De har hver for seg, og i dialog med hverandre, framlagt teorier omkring menneskers livsvilkår i senmoderniteten. Begge har hatt stor gjennomslagskraft i sosiologisk modernitetstenkning. Samtidig er de blitt kritisert for å ha et rent teoretisk prosjekt, som i liten grad anvender empiri og historiske sammenhenger. Likevel framstår teoriene som svært relevante i sin samtidsdiagnostikk. De fanger utvilsomt en tidsånd i sine beskrivelser av dagens samfunn, og utgjør et fruktbart utgangspunkt for videre empirisk utforskning.
Utgangspunktet for denne oppgaven har derfor vært å undersøke nærmere om deres teorier faktisk beskriver hvordan det er å leve i dagens samfunn. Et spørsmål jeg har forsøkt å nærme meg gjennom å intervjue ni unge kvinner om hvordan de opplever sine liv. Siktemålet har vært å få tak i deres refleksjoner over eget liv og framtid, og hvordan de forholder seg til sentrale livsvalg som valg av utdanning, yrke, partner og familieetablering. Empirien fra disse intervjuene knyttes til en diskusjon rundt de teoretiske perspektivene.
Begrepene individualisering og refleksivitet er sentrale i oppgaven, og danner utgangspunkt for min diskusjon og analyse. Refleksiv modernisering er et bredt begrep, og kan ikke sies å utgjøre noen helhetlig teori. Det er flere og komplekse teorier som behandler dette tema. Refleksiv modernisering er forbundet med globaliserings- og individualiseringsprosesser, og viser til den økende kapasitet bevisste individer og grupper har til kritisk anvendelse av kunnskap på seg selv og samfunnet. Det teoretiske fokus for min analyse er imidlertid å undersøke de subjektive konsekvensene av individualisering. Jeg ønsker å se hvordan disse beskrivelsene og teoriene faktisk treffer og manifesterer seg i unge menneskers livssjanser og livssituasjon.
Et viktig utgangspunkt for meg i denne oppgaven er å se kritisk på ”individualiseringsideologien”, dvs. forestillingen om at vi kun er overlatt til oss selv og egne vurderinger når vi skal forme våre liv. Ideen om individets fristilling bryter med den etablerte sosiologiske forståelse og analyse av hvordan kultur og struktur virker inn på våre liv. Oppgaven søker å belyse noen dimensjoner som kan være relevante for å forstå og analysere sammenhengen mellom individualiserte livsløp, og strukturelle og kulturelle forhold i dagens samfunn.
Analysen av materialet presenteres i fem tematiske deler som ser nærmere på; utdanningsvalg, selvrealisering, frihet/trygghet, familieetablering, kjærlighet/parforhold. Til sammen skal de belyse forskjellige innfallsvinkler til å se på sammenhengen mellom individualitet, og sosiale og kulturelle mønstre. Oppgaven etablerer en forståelse hvor individualisering sees som en utilstrekkelig analytisk forståelseshorisont når en skal fange og forstå kompleksiteten i moderne menneskers liv. Den diskuterer den fortsatte relevansen av forhold som strukturer, sosial bakgrunn, kultur og kjønn.
Begreper som flertydighet, refleksivitet, mangfold og ambivalens er sentrale i oppgaven. De peker mot den kompleksitet det individualiserte mennesket møter og skal mestre. Frihet og mangfold byr på rike muligheter, men også store utfordringer, frustrasjon og sårbarhet. I oppgaven analyseres hvilke konsekvenser forholdet mellom frihet og kompleksitet har for informantenes livsutforming. Dette berører det grunnleggende forholdet mellom frihet og trygghet, og leder til en diskusjon rundt strukturell og kulturell kontinuitet. | nor |