Utdanning mot alle odds : om afrikanske kvinners utdanningsvalg og studiesituasjon i Sør-Afrika

Abstract

Denne studien handler om ti afrikanske kvinners valg av høyere utdanning i Sør – Afrika etter apartheid, samt deres studiesituasjon. Tilgangen til høyere utdanning for den svarte delen av befolkningen har vært begrenset av rasepolitikken. I tillegg har klasse og kjønn bidratt til ulikheten i rekrutteringen til høyere utdanning i Sør – Afrika. Det empiriske materialet er hentet fra et feltarbeid ved et universitet i Sør – Afrika. Oppgaven baserer seg på kvalitative intervju med 10 kvinnelige afrikanske studenter. Informantene har ulik sosioøkonomisk bakgrunn, men har på grunn av apartheid hatt små muligheter til å ta høyere utdanning. I tillegg har de hatt enda mindre frihet til å velge hvilken institusjon de vil studere ved, og hvilke fag de ønsker å ta. Rase, klasse og kjønn er derfor mekanismer som har styrt disse kvinnenes valgfrihet. Intervjuene gir informasjon om kvinnenes erfaringer og refleksjoner ved valget av en universitetsutdanning, og tiden som student. De har alle gått på skoler for svarte under apartheid og har begynt sin universitetsutdanning etter apartheid. Det er gjort lite kvalitativ forskning på hvilke faktorer som påvirker studenters valg av utdanning i Sør – Afrika. Jeg fokuserer derfor på noen av disse mekanismer som kan ha påvirket informantenes valg av utdanning. Oppgaven har to analysekapitler hvor det første ser på mekanismer som førte til valget av en universitetsutdanning. Jeg benytter her tre ulike forklaringstradisjoner innenfor utdanningssosiologi som analytisk rammeverk. Med verditeoretiske og kulturteoretisk forklaringer, samt Boudons utdanningsmodell belyser jeg hva som synes å være faktorer som har ført til et slikt utdanningsvalg. Det siste analysekapittelet fokuserer på hvordan de opplever å være kvinne og svart student på universitetet i dagens Sør – Afrika. Her tar jeg utgangspunkt i Bourdiues begreper om kulturell, økonomisk og sosial kapital for å belyse muligheter og begrensninger informantene har møtt på underveis. Intervjumaterialet viser at de for de fleste av informantene er det en tilfeldighet at de havnet ved et universitet. På tross av at interessen for utdanning ikke var like stor i alle informantenes miljø, har det vært en interesse hos kvinnene. Alle informantene har hatt enten foreldre, besteforeldre, lærere eller andre voksne som har sett verdien av at kvinner utdannes. Men de har hatt ulik erfaring i forhold til det å velge høyere utdanning. For et par var det et ”naturlig” valg. Men det var også fordi disse hadde bakgrunn fra gode private skoler, samt foreldre eller øvrig familie som hadde ressurser på daværende tidspunkt. Andre igjen hadde vært fremmed for tanken inntil en lærer hadde fortalt om universitetet, og at det fantes muligheter for dem å studere. Materialet indikerer og bekrefter at klassebakgrunn legger føringer for de forventningene som kvinnene har møtt når de valgte å ta høyere utdanning. I tilegg er forventninger til kjønnsrollene normgivende her som i mange andre samfunn. Foreldrenes utdanningsnivå er i mitt materiale avgjørende for hvilket miljø de er oppvokst i og hva som der er de rådende oppfatninger av kvinner med høyere utdanning. For flere av kvinnene var valget om å ta utdanning, ikke bare et brudd med oppvekstmiljø, men også med sin kjønnsrolle. Det interessante er brudeprisens funksjon. Brudepris betales av brudgommens familie til brudens familie ved ekteskapsinngåelse. Det er med på å sikre foreldrenes alderdom. Brudeprisen stiger med antall år med utdanning kvinnen har. Spørsmålet er om en slik ordning legger til rette for at holdninger om utdanning for kvinner er en investering i familien. Foreldrene investerer i døtrenes utdanning og taper ikke penger på det. Da kan man si at brudeprisen faktisk har en positiv effekt. Selv om verdier og normer som råder i mange miljø blant afrikaner i Sør-Afrika fokuserer på kvinnerollen som tradisjonell og høyere utdanning som unødvendig, har informantene i dette prosjektet ikke latt seg påvirke til å følge normen om at omsorgsrollen er det som primært gir verdi for kvinner i sitt samfunn. Når de gjorde et valg ønsket flere å ta en kort og yrkesrettet utdanning, det koster mindre og man er nesten sikret arbeid etter endt utdanning. Det er en rasjonell handling, hvor de tenker i et nytte- og kostnadsperspektiv. Alle informantene ønsket sosial mobilitet. Materialet viser hvordan det å være kvinne og svart virker inn på informantenes studentliv også etter apartheid. Segregeringen på campus er tydelig både i klasserommet og på kafeen. Halvparten av kvinnene har opplevd å bli diskriminert på bakgrunn av rase, mens noen færre opplever store utfordringer med å være kvinne. Dette til tross for all volden som finner sted på campus. Kjønn har måttet vike for kampen mot den urettferdige fordelingen på bakgrunn av rase. Det var liten interesse for spørsmål rundt likestilling blant informantene. De har også ulike oppfattninger av det sosiale livet ved universitetet og hva som var det vanskeligste i møtet med universitetskulturen. Selv om alle har høyere utdanning, var det også delte meninger og hva som ville møte dem på arbeidsmarkedet.