Mellom to verdener : En kvalitativ studie av seks enslige mindreårige flyktninger ett år etter bosetting

Abstract

Dette er en kvalitativ studie av seks enslige mindreårige flyktninger ett år etter bosetting i en bestemt bydel i Oslo kommune. Enslige mindreårige flyktninger (EMF) er barn og unge som kommer til Norge for å søke asyl uten å ha følge av foreldre eller andre som utøver foreldreansvar for dem, og som oppgir å være under 18 år.

Studien tar sikte på å fange opp hva som kjennetegner seks enslige mindreåriges livssituasjon når det gjelder to viktige overganger de kan sies å være i på samme tid, nemlig overgangen fra ungdomstilværelsen til voksenlivet og overgangen inn i et nytt land. Det overordnede forskningsspørsmålet er: hva kjennetegner seks enslige mindreåriges livssituasjon? Underproblemstillingene er: hvordan opplever de aldersovergangen fra barnetilværelsen til voksenlivet? hvordan opplever de overgangen inn i et nytt land?

Selv om ungdommene har fått oppholdstillatelse, leilighet og skoleplass i Norge, må de fortsatt håndtere overgangen fra ungdomslivet til det voksne liv i fremmede omgivelser, uten familienære relasjoner rundt seg og med belastende erfaringer i bagasjen, samtidig som de må forsøke å bli en del av et nytt samfunn. Hvordan ser de på seg selv når det gjelder modenhet og selvstendighet? Hva betyr det for dem å bli voksen? Hvordan opplevde de sin egen migrasjon og hvilke egenskaper er mest fremtredende når de snakker om sin migrasjonshistorie? Forsøker de å tilpasse seg det norske samfunnet, og på hvilken måte gjør de det i så fall? Min studie er et forsøk på å lære fra de unges livserfaringer for å belyse hvordan de forstår sin egen livssituasjon, hvordan de tilpasser seg og utvikler seg under slike forhold mens de vokser i alder.

Det teoretiske rammeverket er hovedsakelig bygd rundt temaer knyttet til aldersovergang (youth transitions) og overgangen inn i et nytt land. Begrepet aldersovergang er hentet fra blant annet Chisholm og Hurrelman (1995) som vektlegger sammenhengen mellom voksen status og medborgerskap. Det å bli voksen blir i denne sammenheng en integrasjonsprosess som enhver ungdom må gjennom, men som visse barn må gjennom parallelt med andre integreringsprosesser (Frønes 2003: 47). Teorier som har blitt benyttet når det gjelder overgangen inn i et nytt land, er hentet fra migrasjonsfeltet. Det blir blant annet vist til Back og Sinhas (2012) forståelse av individers migrasjonserfaring og sammenhengen den har med immigranters nåtid og fremtid og Katrine Fangens (2007) studie av unge somalieres tilpasningsmåter og identitet i Norge. Begrepene tilhørighet og sosial identitet er også viktige i denne sammenheng. For begge overgangene tar jeg i bruk begrepet liminalitet, hentet fra Arnold van Gennep [1909] og senere Victor Turner [1969] for å vise hvordan ungdommene befinner seg i en grensesituasjon som står utenfor eller helt på siden av den vanlige tilværelsen (Turner 1999). Til slutt blir noen sentrale forskningsbidrag om enslige mindreårige flyktninger presentert.

Basert på deltakende observasjon, semistrukturelle intervjuer og tidslinjetegninger har jeg forsøkt å beskrive de seks unges livssituasjon sett fra deres ståsted. Deltakende observasjon foregikk hovedsakelig hjemme hos informantene én gang i uken og varte i om lag tre måneder, mens intervjuene og tidslinjetegningene ble gjennomført til slutt.

Analysen består av to kapitler som er delt inn i temaene aldersovergang og overgang inn i et nytt land. Hovedpoenget i det første kapitlet er å vise at ungdommene både lengter etter handlingsautonomi og uavhengighet i sin livssituasjon samtidig som de higer etter hjelp for å kunne bli uavhengige vesener i fremtiden. Dette dilemmaet rokker ved ungdommenes subjektive forståelse av sin utvikling. Hovedpoenget i det andre kapitler er at ungdommene per dags dato ikke jobber aktivt med å forme sitt medborgerskap i det norske samfunnet, men derimot med å få på plass grunnmuren bestående av språk, skoleferdigheter og kunnskap om samfunnet de lever i. Gjennom sosiale relasjoner skaper de likevel tilhørighet på sin måte mens de aktivt jobber med å "komme seg videre". Så selv om ungdommene er liminale, klarer de å skape tilhørighet i liminaliteten samtidig som de jobber aktivt med å komme seg ut av den.