| dc.description.abstract | Masteroppgaven min handler om hvordan kvinnelige studenter med barn opplever å kombinere rollene som mor og student, samt hvilke utfordringer de står overfor i hverdagen. Den tar for seg temaer som økonomi, tid, arbeidsfordeling, studentlivet og morsrollen. Studentmødre er en gruppe som knapt er sett på innen forskning, dette til tross for at omtrent sju prosent av norske studenter har barn. Mange unge oppfatter den rådende normen som å vente med barn til etter utdanningen er gjennomført, og man har kommet ut i jobb. Dette sees på som det mest gunstige, spesielt økonomisk. Likevel anbefaler både leger og forskere studenter å få barn, siden kroppen er ung, og man ofte er mer fleksibel enn i arbeidslivet. Derfor vil jeg undersøke hvordan kvinnelige studenter opplever det å være mor og student på samme tid.
Dette er en kvalitativ studie der jeg har benyttet meg av intervjuer. Utvalget mitt består av kvinnelige masterstudenter ved Universitetet i Oslo, som har fått barn mens de studerte, før de fylte 28 år, og har studert i ca. ett år etter at de ble mor. De er også samboende med partner.
For å belyse materialet mitt tar jeg i bruk Ivar Frønes og Ragnhild Brusdals begrep om ung voksen-fasen, som de mener kom med kunnskaps- og utdanningssamfunnet for noen tiår siden. Ung voksen-fasen begynner når tenårene slutter, og kan strekke seg så langt som til begynnelsen av trettiårene. Perioden som før var holdt av til ekteskap og familieetablering, er nå for mange tilbrakt på utdanningsinstitusjoner i jakten på en karriere, eller på reise for å se verden og finne ut hva de vil gjøre med livet sitt. Med dette som bakteppe, ser jeg på studier om hva unge i dag tenker om det å gifte seg og stifte familie. Det blir naturlig å trekke inn individualisering, noe jeg gjør ved hjelp av Beck og Beck-Gernsheim. Studentmødre som gruppe bryter med forestillingen om at studenter lever et utsvevende studentliv med kun seg selv å tenke på. De kan derfor være med på å utfylle bildet vårt av den mangefasetterte ung voksen-fasen.
Det kommer frem av mine intervjuer at det å få barn i studietiden sees på som et brudd på både normene knyttet til studentrollen og morsrollen. Den tidlige etableringen bryter med normene knyttet til ung voksen-fasen, som studentrollen er en del av, og samtidig med normen om at det er visse ting som skal "være på plass" før man får barn og stifter familie. Slik kan man havne litt mellom to stoler, noe vi ser at studentmødrene kan gjøre i forhold til andre studenter, universitetet, helsetjeneste og andre småbarnsmødre.
Et særtrekk ved både morsrollen og studentrollen er at den fremstår som en hovedrolle. Hvem som skal være statist til enhver tid, er et spørsmål alle studentmødrene sliter med. Grenseløsheten til begge roller gjør at man kan ha vanskeligheter med å slippe taket i den ene rollen selv når man trenger å ha fullt fokus på den andre. Denne rollekonflikten er en kilde til dårlig samvittighet og stress i hverdagen. Likevel utfyller rollene hverandre også, og fleksibiliteten man har som student har klare positive sider for samtlige av mødrene. Mye dreier seg også om rammebetingelsene, og hvor mye omgivelsene har mulighet til å tilpasse sitt liv, slik at det er mulig å være både fullverdig mor, og fullverdig student. Her ser vi at økonomien er en viktig faktor, men også ulike støtteordninger, venner, familie og partnere nevnes som viktige for at kabalen skal gå opp.
Et tydelig trekk ved både småbarnsfamilier og studenter er at de ofte har dårlig råd. Et av hovedfunnene omhandler hvor mye økonomi påvirker hverdagen til studentmødrene. Dette gjelder spesielt de parene der begge er studenter. Her kommer det frem en tydelig sammenheng mellom tid og penger, der de påvirker hverandre negativt. "Timelønna" er lav hos en student, og dette merker man tydelig når man plutselig har knapphet på tid, det eneste studenter ellers har en overflod av. Tid til å ha en deltidsjobb føler ikke studentmødrene at de egentlig har, selv om noen av dem er tvunget til å ta en ekstrajobb likevel, for å få økonomien til å gå rundt. Hos de fleste fører økonomi til mye bekymringer, og hos noen også svekket følelse av selvstendighet, siden de må ta imot hjelp fra familien.
De fleste mødrene er bekymret for å få lite tid til barna når de går ut i jobb, fordi de vil være mindre fleksible til å være sammen med barnet når de vil. Likevel gleder de seg til å få et hverdagsliv med mer strukturerte arbeidsdager og klarere forpliktelser, og de fleste ser lyst på sin fremtid på arbeidsmarkedet, selv om de har små barn.
Det er variasjonen som slår meg når jeg ser på datamaterialet jeg har samlet inn. Kvalitetene som er satt i utvalgskriteriene er naturlig nok felles, men utover dette er det stor bredde med tanke på økonomi, arbeidsfordeling, jobb, følelse av tid og den generelle opplevelsen av hvordan det er å være studentmor. Samtidig ser jeg også mange fellestrekk til tross for den store variasjonen, som for eksempel dårlig økonomi eller gleden over fleksibiliteten. | nor |