| dc.description.abstract | I 1978 ble det innført en velferdsordning som skulle sikre arbeidstakere full inntekt ved sykdom. Ordningen har vært oppe til debatt flere ganger siden den inntrådte, særlig i de periodene sykefraværet har steget. I denne oppgaven tar jeg for meg de ulike forståelsene av sykefravær i debatten i riksdekkende aviser vinter 2009/2010. I debatten konstrueres sykefravær som et kollektivt problem og det fremheves at høyt sykefravær er uheldig for staten, arbeidstakere og arbeidsgivere. Debatten innehar en rekke ulike forståelser av hva sykefravær kommer av og dermed ulike strategier for å senke sykefraværsnivået. Hensikten med oppgaven er å gi innsikt i meningsdannelsen rundt arbeid, sykefravær, sykdom, sykelønnsordningen og IA-avtalen, samt hvilke menneskesyn finnes i sykefraværsdebatten.
De forståelsesformene som får gjennomslag i form av endringer i velferdsordningene, får varige konsekvenser gjennom endring av lovgivning og institusjoner knyttet til dem. Jeg er spesielt interessert i å få frem møtet mellom de ulike forståelsesformene. Nettopp ved å studere motstanden kan vi få innsikt i ordningers legitimitet, noe som er viktig for å forstå politiske og sosiale endringer over tid, men også hvordan noe vedvarer på tross av motstand. Noen forståelser kan fremstå som naturgitte og ikke lenger som en av flere potensielle forståelser.
For å kaste lys over dette temaet, vil jeg ta i bruk en diskursanalytisk innfallsvinkel. Forskningsspørsmålene jeg vil ta for meg er Hvilke diskurser finner vi i sykefraværsdebatten? Hvordan arter forholdene mellom diskursene seg? Finnes det et hegemoni i sykefraværsdebatten og hvordan fremtrer dette? For å svare på disse forskningsspørsmålene benytter jeg meg av Laclau og Mouffes diskursteori. Noe av det som gjør diskursteorien egnet til analyse av debatter, er det dynamiske synet på samfunn og diskurser og et fokus på konflikt, dominans og motstand. Det er spesielt motstand og diskursene samspill jeg er interessert i.
Fordi jeg ønsket å jobbe med naturlig forekommende materiale fra den tiden debatten sto på, har jeg avisartikler som datamateriale. Jeg har til sammen 52 avisartikler fra Aftenposten, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Klassekampen og Verdens Gang. Utvalget er ment å gi bredde, men det er ikke avisene som sammenlignes. Ved å ta for meg de riksdekkende avisene kunne jeg få frem de sterkeste perspektivene i debatten, de som nådde opp til nasjonalt nivå. Det som gjør debatter til spesielt gode studieobjekter, er de er arenaer for meningsutveksling, noe som gjør at vi kan få øye på hvilke påstander som møter motstand og hvilke som ikke gjør det.
I datamaterialet mitt finner jeg trekk av fire diskurser: I Arbeidsdiskursen fremtrer arbeid som et gode og noe som er mer helsebringende enn fravær fra arbeid når man er syk. I Strevsomhetsdiskursen derimot, vektlegges arbeidets harde karakter og arbeidslivet som strevsomt. Sykdom kan gi behov for fritak fra arbeidslivet. Illegitimitetsdiskursen innehar en forståelse av at sykefravær i stor grad er skulk eller at folk kjenner for godt etter. Her foreslås blant annet kutt i sykelønnsordningen for å gjøre det mer lønnsomt å være på jobb enn å bli hjemme, mens i Tilretteleggingsdiskursen er IA-avtalens virkemidler mot arbeidsgivere som vektlegges. Det må straffe seg økonomisk å ikke tilrettelegge for delvis arbeidsføre arbeidstakere.
Ved å utelukke andre måter å definere sykefraværsspørsmålet på, konstrueres sykefravær i hovedsak som et kostnadsproblem, fremfor som et medisinsk- eller et arbeidsforholdsproblem. I debatten er det også tydelig at arbeid står i en særposisjon, som en motsats til hjemme som tilskrives mening som et sted for inaktivitet og passivitet. Det moralske kravet om arbeid og kostnadsproblemet ved sykefraværet foreslås løst ved at syke skal få tilrettelagt arbeidsplassen, slik at de kan benytte sin restarbeidsevne. Det moralske kravet om arbeid, kostnadsproblemet og løsningen restarbeidsevner er synteser som utfyller hverandre i et funksjonelt samspill i sykefraværsdebatten. | nor |