| dc.description.abstract | I denne oppgaven vil småbarnsmødre i dagens senmoderne bli studert. Jeg har vært interessert i å undersøke hvordan småbarnsmødre bruker informasjon de finner i foreldre- og mamma-magasiner i forhold til barneoppdragelse, kjøp av utstyr og klær og lignende, og hvordan den informasjon påvirker hvordan de utøver sin morsrolle. Mitt valg falt på å gjøre en kvalitativ undersøkelse på dette temaet, ved å gjøre to fokusgruppeintervju, ett av en gruppe kvinner mellom 30-40 år med små barn, og ett av en gruppe kvinner mellom 50-60 år som nå har voksne barn.
Oppgavens formål er å undersøke disse småbarnsmødrenes erfaringer og opplevelser i møte med morsidealene i «mammablader». Dette kommer til uttrykk ved at de diskuterer seg i mellom i fokusgruppeintervjuet, hvor de legger vekt på idealene om å være lykkelig nok, ammeidealet, likestilling og sjonglering mellom jobb og hjem.
De eldre mødrene jeg intervjuet har et annet forhold til idealene og «mammablader», og legger vekt på hvordan de tror det er for småbarnsmødre i dag, fremfor å fortelle så mye om hvordan det var for dem.
Giddens (1991), Beck (1992) og Beck & Beck-Gernsheims (2001) forståelse av individualisering og nye livsstilispraksiser har en viktig rolle i denne oppgaven. Beck (1992) og Giddens(1991) peker på hvordan avtradisjonaliseringen og globaliseringen av samfunnet har ført til at de faste rammene en hadde før, som for eksempel yrkes-, kjønns- og familieroller, mister sin mening. En må selv lage sin identitet, og det blir opp til enhver å utøve den på best mulig måte. Dersom en feiler, legge alt ansvaret på en selv. Det er da interessant å se hvordan det kan ha en påvirkningsfaktor på hvordan mødre i dagens samfunn gjør dette. Da det ikke lenger er like gitt hvordan en «god mor» skal være, hvordan går en frem for å finne sin morsrolle?
Måten dagens samfunnsborgere bruker ekspertkunnskap i aviser, Internett, blader og lignende for å tilfredsstille til informasjonstrang, er noe som preger samtiden (Giddens, 1991). Giddens viser til at mennesker har høy tillit til ekspertsystemene. Hvordan preger dette småbarnsmødre i dag? Er det slik at de har mer tillit til ekspertene om barneoppdragelse enn til sin egen mor, eller seg selv?
De yngre mødrene har god kjennskap til «mammabladene» ved at de selv leste mye i dem da de var gravide første gang, men det er ulikt hvor mye de har benyttet seg av dem etter at barnet ble eldre. De var alle opptatt av å samle mest mulig informasjon om graviditet, fødsel og tiden etterpå ved å lese bladene og gjennom andre informasjonskanaler for å være mest mulig forberedt på det som ventet. Samtidig som det har gitt dem mange råd og tips, har spesielt «mammabladene» vært en kilde til utilstrekkelighetsfølelse som mor. De idealene som presenteres har til tider vært umulig å møte. De forteller alle at de hadde tøffe fødsler, og tiden etter fødselen ble ikke helt som forventet. Møte med idealer om fullamming, likestilling med barnefar og det å være en god mor til tross for karriere, er en faktorer som spiller inn i deres opplevelse av morsrollen.
De yngre mødrenes måte å beskytte seg fra møte med idealene, blir da å distansere seg fra dem. For eksempel viser de avstand i form av å ikke kjøpe bladene lenger. En annen måte kan være å argumentere for seg selv og andre at det er viktigere for dem å vise barna sine at mamma også vil jobbe, fremfor å være hjemme med barna til de begynner skolen. Ved at de er generelt kritiske til idealene, at de som regel er urealistiske, kan det kanskje minske følelsen av utilstrekkelighet som «god mor».
De eldre mødrene har selvsagt et annet forhold til «mammablader» da deres tid som småbarnsmødre var over for mange år siden. Derimot har de mange tanker om hvordan de tror det kan påvirke dagens småbarnsmødre. Ved flere tilfeller distanserer de eldre mødrene seg fra dagens småbarnsmødre generelt. Ved at de antyder at det må være mye mer press om å nå opp til idealene for småbarnsmødre i dag, enn det var for dem har de kanskje en «dt var nok litt bedre før»-holdning. | nor |