| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om fritid for personer med funksjonshemming. I forbindelse med dette temaet har jeg gjort kvalitative intervjuer med åtte personer med psykisk utviklingshemming som deltar i et fritidstilbud i musikk. Jeg har også snakket med tre av deres nærpersoner, i tillegg til lederen for bandet. Banddeltakerne gis gjennom dette fritidstilbudet muligheten til å innta andre sosiale roller enn rollen som utviklingshemmet, i tillegg til å tilegne seg kunnskap de ellers ikke ville hatt tilgang til. Å få muligheten til å musisere, enten alene eller sammen med andre, kan bidra til å knytte sosiale bånd, innta nye roller, og oppnå en følelse av aksept og mestring. Min entusiasme og inspirasjon for dette temaet bunner også i fagfeltet musikkterapi og min personlige interesse for musikk generelt, både som aktiv utøver og passiv lytter. Flere forskningsbidrag kan bekrefte at deltakelse i kulturelle aktiviteter på fritiden kan føre til økt selvfølelse, helse, livskvalitet og følelse av mestring (Løvgren 2009, NOU 2001: 22; St.meld nr. 40 (2002- 2003); Midtsundstad 2006; Ruud 2001). Dette er begreper jeg vil gjøre rede for og trekke inn i analysen av intervjuene.
Det overordnede politiske målet innen feltet, er full deltakelse og likestilling for alle (St.meld nr. 40 (2002-2003; NOU 2001: 22; Rapport Kunnskapsdepartementet 2008; Løvgren 2009; Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2010). Institusjonalisering av dette samfunnsansvaret som ligger til grunn for funksjonshemmedes rettigheter har vært og er en pågående prosess. Fysiske og sosiale barrierer eksisterer fortsatt. Universell utforming, støtteordninger når det gjelder økonomi og tilbud om ledsager er virkemidler som kan være med på å gjøre disse barrierene mindre. Det samme gjelder holdningsendring. NAKU og Stiftelsen SOR er eksempler på faglige nettverk som bidrar til å fremme kunnskap om tjenester og rettigheter for personer med utviklingshemming (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2010). I forbindelse med dette vil jeg også trekke inn Fritid med Bistand, som er et godt eksempel på en målrettet metode for integrering av personer med ulike bistandsbehov inn i ulike ønskede fritidsaktiviteter (Midtsundstad 2006).
Å intervjue personer med psykisk utviklingshemming var en utfordring. Jeg visste ikke på forhånd hvor godt fungerende mine informanter var, ei heller hva slags data jeg ville sitte igjen med i etterkant. Det viste seg at informasjonen jeg fikk ikke var utfyllende nok, og det ville være vanskelig å gjøre en god analyse ut ifra denne informasjonen. Selv om det var verdifullt å supplere med intervjuer med tre nærpersoner og lederen for bandet, ønsket jeg allikevel å utvide horisonten litt, og heller bruke informantene som et case i en større sammenheng. Jeg har derfor gjort en gjennomgang av et utvalg sentrale politiske dokumenter på feltet. Det var nødvendig for å få et innblikk i hvilke institusjonelle rammer, politiske argumenter, målsetninger og forslag til tiltak som er gjeldende. Dette ble supplert med et intervju med avdelingsdirektør for samlivs- og likestillingsavdelingen i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som har arbeidet med blant annet dette feltet.
Musikkterapien er et felt der det er forsket på hvordan musikk og kulturdeltakelse kan ha en positiv effekt på menneskers helse (Ruud 2001; 2006; Aasgaard 2006). Alle mennesker kan ha glede av musikk enten som utøver eller mottaker, og med litt tilrettelegging er det mulig for de aller fleste å spille musikk. Dette er mine informanter gode eksempler på, og bandet de spiller i er derfor et eksempel på et vellykket fritidstilbud.
Siden denne oppgaven er todelt i så måte at det er tatt i bruk to ulike former for data; intervju og dokumentstudie, er det heller ikke èn avgrenset problemstilling jeg her tar for meg. Den ene delen tar for seg politiske målsetninger, rettigheter og ulike virkemidler for å fremme deltakelse på fritidsarenaen. I forlengelsen av dette drøftes også hvilke barrierer og muligheter. Informantene i bandet utgjør et case, og de er et eksempel på et fritidstilbud i musikk spesielt rettet mot personer med utviklingshemming. Jeg ønsker derfor å si noe om disse deltakernes erfaringer og opplevelser gjennom deltakelse i dette bandet. Jeg har også intervjuet tre personer som står hver sin banddeltaker nær, i tillegg til lederen for bandet. | nor |