Terra-saken: norske kraftkommuner i finanskrisen

Abstract

Høsten 2007 ble det kjent at åtte norske kommuner stod overfor enorme tap etter å ha investert fremtidige kraftrelaterte inntekter i amerikanske finansprodukter. Investeringsproduktene var formidlet gjennom Terra Securities. Hvordan kunne dette skje? I denne oppgaven forklares Terra-saken ved å spore investeringsprosessene - fra ideen ble til i Vik kommune i 2000 og frem til det siste produktet ble kjøpt våren 2007. Vi identifiserer en rekke faktorer som kan bidra til å forklare hvorfor ti norske kommuner tegnet seg til Terras investeringsmodell, og hvorfor åtte av dem endte opp med store tap. Disse faktorene befinner seg på tre ulike kontekstnivåer: det internasjonale, nasjonale og lokale nivået. De mest sentrale faktorene på det internasjonale nivået er dot.com-krakket i 2000 og finanskrisen 2007/8. Nasjonalt trekker vi frem lovendringer og reformer som kan koples til begrepet New Public Management. Lokalt er lave og ustabile kraftpriser ved årtusenskiftet den mest sentrale forklaringsfaktoren. Da kraftprisene steg forvitret investeringsmodellens hovedgrunnlag, og etter 2002 var det kun tre kommuner som sluttet seg til opplegget. To av disse tre kommunene hadde svært presset økonomi, og en allerede etablert forretningsforbindelse med Terra som de var svært tilfreds med. Vi har kun funnet én kommune som ikke ble hardt rammet av lave og ustabile kraftpriser ved årtusenskiftet, eller som ikke hadde svært presset økonomi ved årtusenskiftet og et allerede etablert kundeforhold med Terra. Dette er Kvinesdal, hvor det ikke foreligger et konkret motiv. Dermed har vi spesifisert tre typer av Terra-kommuner. Hovedkonklusjonen i denne oppgaven er at Terra-saken må forstås som et resultat av de helt spesifikke kontekster som disse kommunene befant seg i da de sluttet seg til modellen. Sammenligninger av Terra-kommuner med "kommuner flest" forblir underspesifiserte, med mulig unntak for den siste kommunen, Kvinesdal.