Velferdsdiskriminering? : En kvantitativ studie av ikke-vestlige innvandreres tilbøyelighet til å søke om uførepensjon - og om hvorfor de oftere får avslag.

Abstract

Denne oppgaven reiser en politisk høyaktuell problemstilling knyttet til forholdet mellom innvandring og den norske velferdsstaten: Hvilken betydning har ikke-vestlig innvandrerbakgrunn for tilbøyeligheten til å søke om uførepensjon – og for utfallet av slike søknader? Ved hjelp av kvantitativ metode (logistisk regresjon) undersøkes spørsmålene om henholdsvis søknadstilbøyelighet og avslagssannsynlighet hver for seg, med en tidsavgrensning til perioden 1998-2004. Tidligere forskning har indikert at ikke-vestlige innvandrere både har en høyere søknadstilbøyelighet og en høyere avslagssannsynlighet, men ingen har sett nærmere på de to spørsmålene i kombinasjon.

Jeg finner som ventet at ikke-vestlige innvandrere i Norge hadde en høyere tilbøyelighet til å søke om uførepensjon i perioden 1998-2004 sammenliknet med den øvrige befolkning – dette til tross for at innvandrerne i snitt er noe yngre. Videre finner jeg at ikke-vestlige innvandrere også har en markant høyere sannsynlighet for å få avslag. Oppgaven forsøker så å finne frem til forklaringer på begge disse forskjellene mellom innvandrere og den øvrige befolkning, samt å se de to analysene i sammenheng.

En viktig forklaring på begge de nevnte forskjellene synes å være knyttet til innvandrernes arbeidsmarkedssituasjon, bredt forstått. Både næringstilknytning, utdanning og personlig økonomi er faktorer som trekker innvandrernes søknadstilbøyelighet opp. Når det gjelder avslagssannsynligheten, finner jeg at alder og bosted er to grunnleggende faktorer som bidrar til å skape den observerte forskjellen. I tillegg finner jeg at forutgående marginalisering på arbeidsmarkedet har en negativ innvirkning på søknadsutfall, samt at søkere med kort botid og høy ankomstalder også stiller forholdsvis svakt. I alle disse funnene ligger flere mulige fortolkninger.

I tråd med et mye brukt skille innen skandinavisk trygdeforskning, diskuteres det om de ulike delfunnene best kan forstås i lys av den såkalte utstøtingsmodellen eller dens antitese, attraksjonsmodellen. Mange av disse drøftingene munner i en erkjennelse av at utstøting og attraksjon ofte bedre kan forstås som to sider av samme sak.

Et underliggende spørsmål i oppgaven er om, og i hvilken grad, det kan forekomme en form for diskriminering av ikke-vestlige innvandrere til tross for velferdsstatens lovnader om likebehandling. Analysen gir ikke klare holdepunkter for å slå fast at så er tilfelle, men enkelte indikasjoner trekker i retning av at en viss diskriminerende praksis kan tenkes å eksistere også i denne delen av det norske samfunn. Likevel er nok de ovennevnte forklaringer viktigere alt i alt.