| dc.description.abstract | Temaet for denne oppgaven er praktisering av delt omsorg sett fra mødres perspektiv. Delt omsorg er en samværsordning som innebærer at foreldre etter et samlivsbrudd deler omsorgstiden for sine barn tilnærmet likt – vanligvis basert på enighet. Denne samværsordningen er i vekst, men kun omlag 10 prosent velger i dag å dele samværstiden tilnærmet likt, og det er skrevet forholdsvis lite om ordningen (Skjørten, Barlindhaug & Lidén 2007). I dag er det fortsatt mor som i hovedsak har hovedomsorgen for sine barn etter samlivsbrudd – i 2004 gjaldt dette 82 prosent av alle barn (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet [BLD] 2008). Samtidig viser undersøkelser at mange fedre ønsker mer samværstid med sine barn etter foreldrebrudd, og da særlig i form av delt omsorg (Oftung 2009; Thuen 2004).
Skiftende regjeringers familiepolitikk har blant annet hatt som mål å styrke fedres omsorg og kontakt med sine barn, blant annet gjennom fedrekvoten, som innebærer at far kan dele deler av fødselspermisjon med mor samt har selvstendig rett til 12 uker. Likevel eksisterer det stadig tunge kjønnede struktureringsmekanismer innen omsorgsfeltet, noe som blant annet reflekteres i samværsmønsteret mellom foreldre og barn etter foreldrebrudd. Mens menn i grove trekk har mellom 0 og 50 prosent samvær med sine barn, har kvinner som regel mellom 50 til 100 prosent av samværet (Oftung 2009). Fra et slikt perspektiv kan man se det slik at mødre som praktiserer delt omsorg "gir avkall" på samværstid, sammenlignet med det som er vanlig ved samlivsbrudd.
Målet for denne oppgaven er å få innsikt i blant annet mødrenes motiver for valg av delt omsorg, praktiseringen av ordningen, samt hvordan de oppfatter ordningen – og i hvilken grad den eventuelt utfordrer kvinnens oppfattelse av eget moderskap. På denne måten ønsker jeg å identifisere kulturelle forventinger knyttet til det moderne moderskapet.
Oppgaven er basert på en kvalitativ tilnærming, og datamaterialet er innhentet gjennom dybdeintervju med syv mødre som praktiserer delt omsorg. Datamaterialet belyses ved hjelp av ulike teoretiske bidrag. Jeg har i hovedsak gjort bruk av perspektiver knyttet til forståelser av kjønn og moderskap, som jeg ser i sammenheng med mulighetsrammen for endring. Jeg tar utgangspunkt i Torill Moi (1998) sitt begrep "levd erfaring" som forstår subjektet som situert og kroppsliggjort, men også i besittelse av en dimensjon av frihet. På denne måten blir det mulig å forstå kvinnene i undersøkelsen som kjønnede aktører, som samtidig er i besittelse av frihet og handlekraft. For å sette fenomenet moderskap inn i en kontekst har jeg benyttet meg av blant annet Beck og Beck-Gernsheim (1995) samt Gidden (1992) sine teser om modernitetens frigjørende konsekvenser for individ og familieliv. Disse teorienes relevans diskuteres i lys av blant annet Bourdieu og hans forståelse av aktørers handlingsrom "agency" - innen kjønnsfeltet.
Oppgaven har følgende problemstillinger: Hvordan begrunner mødrene valget av delt omsorg? Hvordan utformes moderskapet i en delt omsorgssetting? Påvirker en slik samværsordning kvinnenes opplevelse av eget moderskap? Hva kan undersøkelsen min si om kulturelle forventinger til moderne moderskap, og er de preget av stabilitet?
Ved å argumentere for valg av delt omsorg ut fra hensynet til barnets beste, verner mødrene om sin identitet som god mor. Å være en god mor handler for mine informanter om å ta det valget som er til beste for barna, ut fra rammene som eksisterer etter samlivsbruddet. Så lenge far er en god omsorgsperson, vil delt omsorg være det beste valget. Samtidig som likestilling og deling av ansvar og plikt er viktig i mødrenes fortellinger, er forståelsen av at mor og fars har komplementære egenskaper og roller i forhold til barna, sentral hos flere av informantene. Delt omsorg sikrer på denne måten foreldrenes komplementære omsorgspraksis for barna.
Oppgaven viser at mødrene jevnt over er fornøyde med å praktisere delt omsorg. Samtidig er det tydelig at delt omsorg byr på utfordringer, både i forhold til det praktiske, men også på det følelsesmessige plan. Følelsen av en oppstykket tilværelse, savn etter barna når de er hos far, opplevelse av tap av kontroll i forhold til barnas ved og vel, samt dårlig samvittighet og bekymring i forhold hvordan det er for barna å leve med delt omsorg, er en del av mødrenes hverdag. Gjennom å praktisere delt omsorg utfordrer mødrene tradisjonelle normative forventninger til hvordan moderskap tidsmessig bør utformes.
Uka uten samvær tilrettelegger for mødrenes individuelle liv, og flere av informantene gir uttrykk for å sette pris på muligheten for å kunne fokusere på egne behov og interesser, og å være mer enn "mamma". Samtidig er det også tydelig at mødrene forholder seg til tradisjonelle kjønnede forventninger til moderskapet, noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom deres fortellinger om dårlig samvittighet, ansvarsfølelse for familien som helhet samt ambivalens knyttet til egen morspraksis. | nor |