Dagen derpå : En eksplorativ studie av bakrus blant unge voksne

Abstract

Bakgrunn: Bakrus er en utbredt og hyppig erfaring blant unge som drikker. Likevel er bakrus lite studert. Enkelte forskere forstår bakrus som en straff, mens funn fra andre studier tyder på at fysisk ubehagelige konsekvenser av drikking ikke nødvendigvis oppfattes som negativt i en festkontekst, og at de kan bli tema for historiefortelling mellom venner. Studien har som teoretisk utgangspunkt at festen er en overskridende praksis med en temporal, tredelt struktur som tilbyr unge voksne muligheter de ikke finner andre steder, og at deltakerne tilpasser seg festpraksisen gjennom utviklingen av en festhabitus.

Mål: Studien har som mål å utforske hvordan unge voksne erfarer og på ulike måter forholder seg til bakrus, med spesielt fokus på aktive aspekter og med festpraksisen som kontekst.

Metode: Studien har et eksplorerende utgangspunkt og baseres på datamateriale fra ti kvalitative, semistrukturerte intervjuer gjort i Oslo våren og sommeren 2010, av fem kvinner og fem menn i alderen 18-23.

Første analysekapittel fokuserer på informantenes tilpasning til de fysiske aspektene ved bakrus. Informantene forklarte og forstod bakruserfaringene sine på ulike måter som hang sammen med flere ulike lindringsteknikker som de utviklet. De vurderte bakruserfaringene som generelt uproblematisk, og tilpasset kriteriene for vurderingen for å få dette til; noen bakruser var ikke fysisk vonde, men de som var det var likevel uproblematiske fordi de var "verdt det". Konsentrasjonen av festing til dager før fridager kan forstås som en kollektiv koordinering av festpraksisen med andre praksiser hvor dagen derpå i praksis er en del av festen. Til sammen viser dette at informantene tilpasset seg på en omfattende og aktiv måte til bakrusen, noe som gjør det enklere å feste oftere.

Andre analysekapittel tar for seg noen sosiale aspekter ved bakrus. Etter en fest overnattet informantene ofte hos venner og tilbrakte den påfølgende morgenen sammen med dem. Sammen spiste de frokost, hadde bakrus sammen, og fortalte historier om kvelden før. Historiefortellingen innebar at de informerte hverandre om hva som hadde hendt kvelden før, at de ble enige om en felles forståelse av hendelsene kvelden før, og var et interaksjonsritual som kunne transformere negative følelser til positive og festens hendelser til symboler på festfellesskapet. Videre kunne venner også erte hverandre for overskridelser på festen eller for å ha bakrus. Ertingen var en måte å praktisere intimitet på, hvor den som ble ertet ble implisitt tilgitt for overskridelsene og samtidig fikk anerkjennelse for sitt bidrag til å gjøre festen minneverdig. Informantene måtte også ta hensyn til at bakrus kunne ha positive eller negative betydninger i interaksjonen med andre, og tilpasset informasjonskontrollen og selvpresentasjonen deretter. Til sammen viser dette at festfellesskapet kunne vedvare dagen derpå og sammen håndtere potensielt problematiske sider ved bakrusen.

Tredje analysekapittel tar for seg de negative emosjonelle reaksjonene dagen derpå som informantene kalte "fylleangst". Fylleangsten innebærer en bekymring for om en overskridelse på festen vil gå ut over ens sosiale identitet. Følelsen forsterkes ved at en ikke befinner seg i situasjonen hvor overskridelsen fant sted og hvor en normalt ville kunnet dempet en potensiell konflikt. Festens normoverskridende struktur gjør det i kombinasjon med rusen lettere å ta sjanser og bryte normer, og samtidig vanskeligere å tolke om en handling var en overskridelse festen gav fritak for eller ikke.

Konklusjonene er at unge voksne på en omfattende og systematisk måte tilpasser seg bakrusen for å muliggjøre videre deltakelse i festen, og at denne tilpasningen kan forstås som en del av utviklingen av en festhabitus. Videre kan dagen derpå forstås som en avslutning på festen, hvor deltakerne i festen sammen og individuelt returnerer til hverdagen gjennom å tolke festens hendelser, arbeide med følelser og bygge opp kroppen igjen fra dens nedbrutte tilstand. Analysen av fylleangst viser at fordi festen setter følelser og identiteter på spill har den også en mørkere bakside som er emosjonelt antitetisk til den fellesskapsfølelsen fester ideelt kan skape og deltakerne håper å oppnå.