Moderskap i arbeiderklassen : En kvalitativ studie av åtte arbeiderklassekvinners utforming av hverdagslivet med barn

Abstract

Denne oppgaven handler om mødre i "arbeiderklassen", og om hvordan de forstår og utformer moderskapet. Oppgaven er en kvalitativ studie, basert på analyser av intervjuer med åtte mødre fra "arbeiderklassen". Det er tydelig at folks familiebakgrunn har noe å si for både preferanser, handlingsmønstre og livssjanser. Å studere familier som klasserelaterte størrelser, og foreldreskapet som klasserelatert praksis kan gi oss noen innsikter i hva disse forskjellene skyldes. Når det gjelder foreldreskap og moderskap fremstår middelklasseerfaringen som både norm og premissleverandør. Derfor er det nødvendig å fremskaffe mer informasjon om arbeiderklassens "kulturelle logikker" (Lareau 2003) for å veie opp for det mangelperspektivet på arbeiderklassen som gjerne følger av en slik tilnærming. Hovedproblemstillingen er Hvordan utformes moderskapet i arbeiderklassen? Problemstillingen belyses gjennom analyser av følgende delspørsmål: Hvordan forstår mødrene jeg intervjuet foreldreansvaret, og hvordan "gjør" de dette ansvaret? Hva slags barndom er det mødrene forsøker å skape for sine barn? Og hvilken forståelse av verden eller muligheter til å ta grep om barnas plass i verden kan dette reflektere? Hvordan forholder mødrene seg til andre måter å være mor på, og tar de avstand fra andre typer "moderskapsprosjekter"? Bourdieus klasseforståelse og begreper legges til grunn for klasseperspektivet i oppgaven. I tillegg benytter jeg meg av flere forskeres studier, blant dem Lareau (2003), Gillies (2005), Vincent og Ball (2007), Reay (2005), Skilbrei (2003), Gullestad (1984), og Stefansen og Farstad (2008). Lareus begrepspar intensiv kultivering og naturlig utvikling står sentralt. Mødrene jeg har intervjuet har en forståelse av foreldreansvaret som er i tråd med Lareaus begrep naturlig utvikling. De mener at barn utvikles av seg selv på naturlig måte. Av den grunn er de ikke opptatt av å legge til rette for kultivering av barnet. De forsøker å forme barna til å bli trygge, veloppdragne og tøffe. Dette gjør de vet å være strenge og konsekvente med hverdagsrutiner - som et ledd i oppdragelsen. Viktigheten av å forme barna til å bli veloppdragne og tøffe kan forstås gjennom deres fortellinger om "livet som hardt" og videre hva som er "det viktigste i livet". De ønsker seg barn som er tøffe nok til å håndtere en hard virkelighet og som samtidig er veloppdragne og snille og på den måten vil bli godt likt av andre mennesker og få et godt liv. Videre forsøkte mødrene å skape en "beskyttet barndom" for sine barn. Dette innebærer at de er opptatt av å skjerme barna fra enkelte arenaer, personer og aktiviteter som de opplever er utrygge eller mindre bra for barn. De mener barn har det best hjemme med de nære omsorgspersonene. De ønsker å skape en hverdag for barn bestående av mest mulig fri lek, der barn får være barn på egne premisser. Mødrenes opplevelse av begrensede muligheter til å ta grep på vegne av barna "der ute" kan ytterligere stimulere ønsket om å skape en god barndom for barn - en beskyttet barndom. Kvinnene jeg intervjuet fremstiller seg selv som gode mødre. De trekker grenser mot kvinner som "gjør" moderskap på en måte som de mener er mindre bra, og posisjonerer seg på den måten som bedre mødre. Grensedragningene kommer spesielt til uttrykk når mødrene snakker om "tid med barna" og hva som er best "kunnskap om barn". Slik de ser det er det en del kvinner som ikke prioriter tid med barna sine. Videre mener de at den erfaringsbaserte kunnskapen om barn og moderskap er bedre og mer naturlig enn "ekspertkunnskap". Og slik jeg ser det kan motstanden flere av kvinnene utviser mot "ekspertkunnskap" forstås som en form for kulturell motstand mot middelklassens hegemoniske foreldreskapsnorm. Det bildet som er analysert frem av moderskapet i arbeiderklassen i min studie både bekrefter tidligere forskning på arbeiderklasseforeldre og arbeiderklassekvinner, og bringer frem nye dimensjoner. Samtidig står arbeiderklassemoderskapet som her er skrevet frem i kontrast til mange av studiene som foreligger om middelklasseforeldre. At studien bekrefter tidligere forskning på arbeiderklassen som samtidig utgjør en kontrast til middelklasseforeldreskapet, slik dette er beskrevet i foreliggende forskning, mener jeg rimeliggjør at utforming av foreldreskap og moderskap kan forstås som en klasset praksis. Med det mener jeg at det å "gjøre foreldreskap" samtidig innebærer å "gjøre klasse".