Abstract
I denne oppgaven undersøker jeg kvinners og menns holdninger til likestilling og hvordan dette står i forhold til deling av husarbeid og barneomsorg i parforholdet. Jeg sammenligner par med barn i Norge, Frankrike, Tyskland og Ungarn. Disse fire landene skiller seg fra hverandre på flere områder som kan tenkes å ha betydning for både holdninger og arbeidsdeling. Analysene er basert på sammenlignbare surveydata fra hvert enkelt land. Tidligere forskning viser gjennomgående at ulønnet arbeid deles svært tradisjonelt, det vil si at kvinner står for hovedtyngden av dette arbeidet. Teoretisk antas det at arbeidsdelingen er et resultat av ressursfordelingen paret i mellom, deres tilgjengelige tid og holdninger knyttet til kjønnsroller og likestilling. I tillegg antas det at institusjonelle faktorer vil påvirke likestillingen i et samfunn. Kvinners posisjoner i politikk og arbeidsliv samt familiepolistiske ordninger knyttet til blant annet barnehage og permisjonsordninger er eksempler på slike institusjonelle forhold.
I den første analysen studeres relative arbeidsdelingen mellom kvinnen og mannen i parforholdet ved hjelp av logistisk regresjon. Analysene viser at både husarbeid og barneomsorg deles nokså tradisjonelt, men at deling av barneomsorg gjennomgående er mer likestilt. Det er imidlertid store variasjoner mellom grupper og på tvers av land. Kontrollert for individuelle kjennetegn har kvinner og menn i Norge den høyeste sannsynligheten for en likstilt arbeidsdeling både når det gjelder husarbeid og barneomsorg. Særlig skiller Norge seg ut med en langt mer likestilt deling av barneomsorg enn de andre landene. Ungarn står i sterkest kontrast til Norge og har den laveste sannsynligheten for en likestilt arbeidsdeling. Frankrike og Tyskland befinner seg i en mellomposisjon, men det er noe høyere sannsynlighet for likestilt arbeidsdeling i Frankrike enn i Tyskland. Analysene viser også at individenes holdninger til likestilling er av betydning; arbeidsdelingen er mer likestilt jo mer likestilte holdningene er. Jeg finner også at sannsynligheten for likestilt arbeidsdeling er høyere dersom enten kvinnen eller begge i paret har høyere utdanning, og dersom kvinnen er yrkesaktiv, men ikke mannen.
I den andre analysen studeres forholdet mellom holdninger til likestilling og deling av husarbeid og barneomsorg ved hjelp av klusteranalyse. Fire grupper identifiseres basert på individenes holdninger og den relative arbeidsdelingen i paret. To av gruppene kjennetegnes av samsvar mellom henholdsvis likestilte holdninger og likestilt arbeidsdeling eller tradisjonelle holdninger og tradisjonell arbeidsdeling. De to andre gruppene kjennetegnes av manglende samsvar mellom holdninger og arbeidsdeling. Begge gruppene har en tradisjonell arbeidsdeling, men de har mer eller mindre likestilte holdninger. Bakgrunnen for denne analysen er en antakelse om at holdninger og praksis ikke nødvendigvis er lineært korrelert, i betydningen at mer likestilte holdninger innebærer en mer likestilt praksis. Forskning viser at holdninger generelt sett ser ut til å utvikle seg i retning av likestilling, mens den ulønnede arbeidsdelingen i stor grad forblir tradisjonell. Dette er beskrevet som et paradoks og det argumenteres for at forklaringen ligger i livsløpsfaktorer og kontekstuelle forhold. Med dette som utgangspunkt analyserer jeg ved hjelp av multinomisk logistisk regresjonsanalyse hvordan mønstre i forholdet mellom holdninger og praksis varierer mellom de ulike landene.
Kontrollert for individuelle kjennetegn viser analysene at sannsynligheten for å tilhøre en gruppe med likestilte holdninger og likestilt arbeidsdeling er langt høyere for kvinner og menn i Norge enn i de andre landene. Dette gjelder særlig for barneomsorg. Kvinner og menn i Ungarn har den laveste sannsynligheten for likestilling eller, alternativt, den høyeste sannsynligheten for å tilhøre gruppen med tradisjonelle holdninger og tradisjonell arbeidsdeling. Også her er franskmenn og tyskere mindre likestilte enn nordmenn, men mer likestilte enn ungarere. Dette innebærer at majoriteten av kvinner og menn i Frankrike og Tyskland kan karakteriseres av å ha likestilte holdninger, men tradisjonell arbeidsdeling. Resultatene er ikke overraskende med tanke på de kontekstuelle kjennetegnene i hvert land. I Norge har likestilling lenge vært en politisk målsetning, og institusjonelle ordninger har tilrettelagt for kombinasjonen av yrkesaktivitet og familieliv for kvinner. Dessuten skiller Norge seg ut med et ønske om at fedrene i større grad skal involveres i barneomsorgen, noe blant annet fedrekvoten er et eksempel på. Frankrike og Tyskland er de landene som i størst grad ligner hverandre velferdsstatsmessig. I begge landene har en tradisjonell familiemodell stått sterkt, imidlertid har Frankrike i større grad fokusert på utviding av barnehagetilbudet enn Tyskland og analysen viser at respondentene i Frankrike er noe mer likestilte enn i Tyskland. Ungarn har på sin side en sjenerøs familiepolitikk, men hvor fokuset er på et tradisjonelt kjønnsrollemønster.