| dc.description.abstract | Oppgaven undersøker hvem som trener mye (høyaktivt) på fritiden, og forsøker å forklare hvorfor noen sosiale grupper har større sannsynlighet enn andre for å ha en høyaktiv treningsvane. Bakgrunnen for å studere dette nærmere er en økt oppmerksomhet rundt voksne som trener mye, gjerne på toppen av jobb og familieliv. Høyaktive mosjonister beskrives ofte i mediene i tilknytning til deltakelse i fysiske konkurranser. I slike konkurranser deltar i stor grad høyt utdannede, høytlønnede og godt voksne menn. Interessen for denne oppgaven ligger således i å finne ut hva som kjennetegner hverdagens høyaktive mosjonister. Det finnes lite norsk forskning på hvem som trener mye i lys av sosial bakgrunn, og hvorfor situasjonen ser ut som den gjør er i enda mindre grad besvart. Informasjon om voksnes aktivitetsnivå er hentet fra Undersøkelsen om fritid og sport 2007.
Hverdagens høyaktive mosjonister har i dette prosjektet blitt operasjonalisert på bakgrunn av tre spørsmål i Undersøkelsen om fritid og sport 2007, som omfatter hyppig deltakelse i aktivitetene sykling, ski, trening i nærmiljø og hjemme samt mål på intensitet og varighet ved trening. Analysene av høyaktive mosjonister er gjennomført med binomisk logistisk regresjon, for å ta rede på hvilke sosiale grupper som har større sannsynlighet for å trene mye på en slik måte. Analysen trekker inn alder, kjønn, utdanning og inntekt som mål på sosial bakgrunn. Målet har videre vært å forklare hvorfor noen grupper trener mer enn andre. Med utgangspunkt i Hedströms (2005) mekanismetilnærming forankres ulik deltakelse til ulike ønsker og oppfatninger om - samt muligheter til trening. En del av analysen undersøker derfor i hvilken grad ulik sosial bakgrunn kan gi ulike motiver og opplevelse av hindringer for ønsket fysisk aktivitet, og hvordan dette igjen påvirker sannsynligheten for å trene mye.
Analysene av sosial bakgrunns effekt på sannsynligheten for å trene mye viser for det første at høy alder på ingen måte begrenser muligheten for å trene høyaktivt. I motsetning til noen tidligere funn viser denne analysen til at en betydelig andel godt voksne trener både hyppig og på grunnlag av en viss intensitet. Analysen av opplevelsen av hindringer for ønsket aktivitet viser også at dette ikke alene kan forklares med at eldre har bedre mulighet i form av tid til trening. Videre viser analysen at det er større sannsynlighet for at kvinner trener mye, hvis man ser bort fra de med høyest utdanning. Blant de med lengst utdanning er det størst sannsynlighet for at menn trener mye. Det er ikke funnet støtte for at inntektsnivå er av betydning for hvem som trener mye i dette prosjektet.
Analysen av motiver tar for seg hva som motiverer til høyaktiv trening generelt, samt ser på motivene i et kjønnsperspektiv. Hovedfunnene her er at høy vektlegging av fysisk og mental helse er med på å øke sannsynligheten for å trene så mye. Høyere vektlegging av å møte andre reduserer sannsynligheten for å trene mye, noe som kan ha sammenheng med at aktivitetene sykling, ski, trening i nærmiljø og hjemme er eksempler på individuelle aktiviteter som gjerne foregår på uorganiserte arenaer. Det er likevel interessant at det sosiale vektlegges i så liten grad blant de som trener mye, høyaktiv trening kan derfor sees i lys av et ønske om å bruke tid på seg selv. Økt vektlegging av å konkurrere øker sannsynligheten for å trene mye, men dette gjelder i størst grad for menn. I motsetning til tidligere funn finner ikke denne analysen støtte for at høyaktive kvinner trener mye på grunn av utseendet.
Spørsmålet som måler hindringer for trening er besvart av de som ønsker å trene mer enn de allerede gjør. Forventningen før analysen var at hindringer for ønsket fysisk aktivitet vil bidra til å redusere sannsynligheten for å trene mye. Av betydning for å trene mye er hindringene dårlig fysisk form og manglende tid. Dette tyder på at de som trener mindre, men som skulle ønske de trente mer, i større grad enn høyaktive mosjonister begrenses av manglende form og tid. Manglende steder å trene på viste seg imidlertid ikke å være av betydning. For økte lønnsnivåer reduseres sannsynligheten for å trene blant de som oppgir at de er begrenset av tid til trening. Dette kan tyde på at de som har høyere lønn også har jobber som krever mer tid. For økte utdanningsnivåer økte derimot sannsynligheten dersom man også opplevde en tidsbegrensning for ønsket aktivitet, noe som tyder på at de som har høyere utdannelse har større sannsynlighet for å trene mye, og ønsker å trene mer. | nor |