| dc.description.abstract | Som en del av prosjektet ”Elites in an Egalitarian Society” som har rekruttering og reproduksjon av eliter og elitesirkulasjon som hovedtemaer tar denne masteroppgaven for seg temaet eliteskoler. I utdanningssosiologiske studier er spørsmålet om reproduksjon av eliter sentralt. Samtidig står egalitære ideer sterkt i Norge, og eliteskoler anses ikke uten videre som legitimt. Det finnes i tillegg få eller ingen studier i Norge av eliteskoler. I denne oppgaven er den overordnede problemstillingen:
Finnes det eliteskoler i Oslo på videregåendenivå fra 1985 til 2008 og kan man se en fremvekst av dette?
Med forankring i disse spørsmålene undersøkes også hvorvidt ulike fraksjoner av eliten velger ulike skoler og hvordan ulike inntaksordninger i Oslo samt reform 94 har påvirket eliteandel på
de ulike skolene. De ulike elitefraksjonene er basert på Oslo Register Data Class-skjemaet; økonomisk elite, profesjonselite samt kulturelite.
En tredeling av begrepet eliteskole er lagt til grunn for oppdeling av analysene:
• En skole for elever med klassebakgrunn fra høyere samfunnslag
• En skole for spesielt begavede elever
• En skole for elever som senere ender opp i eliteposisjoner
Disse eliteskoleforståelsene vil både være interessante å se på hver for seg, men også i forhold til eventuelle overlappinger. I tillegg sammenlignes elitene med populasjonen, noe som er mulig på
grunn av bruken av registerdata som omhandler samtlige elever i den aktuelle perioden.
At Oslo har blitt valgt som geografisk avgrensning for denne oppgaven er ikke tilfeldig da de geografiske skillene i Oslo henger sammen med klasse, som igjen henger sammen med karakterer. Vest har vært tilholdssted for de høyere sosiale lag, østkanten har vært
arbeiderklassestrøk, i tillegg til at det i nord finnes områder med langt større ressurser. Disse skillene er ikke absolutte, men danner et godt utgangspunkt for studien. I henholdt til Bourdieu, Goldthorpe og Boudon er alle tre teoretikere enige om at skolesystemet reproduserer ulikheter, men de er ikke enige om mekanismene. Med det geografiske skillet kan det være
overklassekultur, som den kulturen som i skolen forstås som talent, er ujevnt fordelt og vil komme til syne som ulikheter i skolene. Det kan være at skillet beror på rasjonelle vurderinger og det kan også være at aspirasjoner varierer geografisk i henhold til klasse.
Siden temaet er ukjent og målet er å finne opposisjoner og likheter mellom skoler på bakgrunn av mange andre variabler har multippel korrespondanseanalyse blitt benyttet. Funnene i analysene viser at elite skiller seg fra populasjon i skolevalg og at dette i størst grad kommer til syne ved at østkantskoler ikke utpreger seg som eliteskoler. Heller ikke skoler fra de nye ressursområdene i nord utpreger seg som eliteskoler. Vestkantskoler, sentrumsskoler, og da
serlig sentrumvest trakk i retning elite. Privatskolene er en svært heterogen gruppe, hvor enkelte utpeker seg i henhold til problemstillingen, mens andre overhode ikke gjør det. Karakterer følger klasseskillene og innad i eliten pekte de lavere karakterer i retning økonomisk kapital, de høyere i retning kulturell kapital. Skolene som utpreget seg i forhold til ressurssterke mødre gjorde det
karaktermessig godt. I stor grad er det overlapping mellom hvilke skoler som utpeker seg som eliteskoler i analysene med enkelte unntak. I karakterrommet utpekte som nevnt i liten grad de
økonomiske eliteskolene seg, men disse var allikevel å finne som eliteskoler i kapitlet som omhandler eliteskole som skoler for elever som selv ender i eliteposisjon. Siden karakterer kun
finnes for årsrommet 2001-2008 og destinasjonsanalysene tar utgangspunkt i elever som har gått ut fra videregående skoler i årsrommet 1985-1997 vil man ikke kunne sammenligne direkte, kun
anta. Klasse har vist å være mer gjeldende ved lavere utdanningsnivå, og økonomisk elite den lavest utdannede elitefraksjonen. Det er også i retning økonomisk elite enkelte nye skoler kommer til etter en generasjon, og dette kan tyde på at økonomisk elite er mer åpen enn de to øvrige.
I bakgrunnskapitlet viser analyser at skoler som er overrepresenter med kulturell elite mangler representasjon av økonomisk elite og omvendt. Profesjonselite er samrepresentert med begge. I
destinasjonsanalysene er ikke skillene like sterke. For å forstå mekanismene bak forskjellene som er avdekket i analysene
trengs kvalitative innfallsvinkler.
I forhold til reform 94 har denne kun bidratt med høyere elevtall og ikke endret sosiale skiller.
Heller ingen av inntaksreformene har hatt stort å si for den sosiale sammensetningen på skolene. Verken høyresiden eller venstresidens mål om å sikre sosial mobilitet i skolen har ført til
endringer.
Basert på funnene vil jeg si at det tilsynelatende finnes reproduksjon på videregåendeskolenivå i Oslo i perioden 1985-2008. Som hovedkonklusjon må det påpekes at det ikke finnes eliteskoler
av typen man finner i Frankrike, England eller Amerika hvor skolene er preget av en ensartet klassesammensetning. Det man i Norge kan finne er skoler som ligger godt over gjennomsnittet i alle tre kapitler, at dette i stor grad er de samme skolene og at bildet ikke ser ut til å endre seg.
Funnene er oppsiktsvekkende i forhold til synet på skolen som egalitær, og kan legge grunnlag for videre forskning på eliteskoler. Kartlegging av faktiske forhold er også essensielt for endring,
og denne oppgaven kan kanskje bidra til dette. | nor |