Betydningen av fødsler og ekteskap for kvinners kriminalitet

Abstract

I denne oppgaven undersøker jeg om kvinners kriminalitet påvirkes av endrede sosiale roller i voksen alder (ekteskap og fødsler). Det er påvist kriminalitetsdempende effekter av slike vendepunkt for menn i en rekke studier. Funnene begrenser seg i hovedsak til å kunne generaliseres til menn med betydelig kriminell deltagelse i ungdommen fra USA og England som giftet seg i en tid da ekteskap hadde en annen rolle enn i dagens Skandinavia. Det er gjort få kvantitative undersøkelser av kriminalitetsdempende effekter av vendepunkt for kvinner. De få som er gjort viser at kvinner ikke påvirkes av ekteskap. Hvorvidt det finnes kriminalitetsdempende effekter av å få barn er uklart, både for kvinner og menn.

Jeg benytter meg av data for hele den norske befolkningen som giftet seg eller fikk sitt første barn mellom 1994 og 2002. Fra kriminalstatistikken finnes det informasjon om siktelser fra 1992 til 2004, registrert etter gjerningstidspunkt. Personene følges i en periode på mellom 6 og 11 år for hvert individ (minst tre år før, og tre år etter den aktuelle overgangen).

Hovedmålet med analysene er å avdekke om det er en endring i sannsynligheten for siktelser i tilknytning til familieformasjon, og undersøke når denne effekten inntreffer. Tid før og etter ulike demografiske overganger, er den viktigste forklaringsvariabelen. Det brukes dummyvariabler for alle variabler, som gjør at regresjonskurven er ubundet og kan variere fritt. Slik kan tidspunkt for adferdsforandring identifiseres uavhengig av andre påvirkningsfaktorer. Jeg bruker logistisk regresjon og kontrollerer for periodeeffekt og alder som kan tenke seg å påvirke estimatene betydelig. I tillegg er det kontroller for bakenforliggende variabler som utdanning, sosial status, inntekt og innvandringsbakgrunn.

Jeg tar utgangspunkt i de rådende teoriene på livsløpskriminalitet, hvor hovedvekten ligger på Sampson og Laubs (1993, 1998, 2001, 2003, 2005) teori om aldersgradert sosial kontroll. Teoriene drøftes opp mot funn i nyere forskning. Med bakgrunn i analytisk sosiologi fremstilles teoriene som et samlet sett med mekanismer ved hjelp av Hedströms (2005) mekanismebegrep. Det drøftes videre innenfor hvilke overganger de ulike mekanismene tenker å virke, under hvilke betingelser og på hvilke måter de bidrar til sosial integrasjon og kontroll.

Funnene viser at kvinners kriminalitet påvirkes mindre av ekteskapsinngåelse enn det som er tilfelle for menn. Menns kriminalitet avtar gradvis frem mot ekteskapstidspunktet og følges av en retureffekt etter ekteskapstidspunktet. Barn innebærer en signifikant nedgang i sannsynligheten for siktelse for begge kjønn når man bor sammen med moren eller faren til barnet. For menn er det en gradvis nedgang i årene før fødsler og for kvinner er det en tydelig nedgang i fødselsåret. Det er ulik effekt av fødsler for menn og kvinner når barnet kommer utenfor ekteskap og samboerskap, der kvinner opplever en umiddelbar nedgang i sannsynlighet for siktelse, mens nedgangen for menn manifesterer seg over noe tid. For kvinner er det betydelige retureffekter etter fødselen, og det diskuteres derfor om barn bidrar til varige adferdsforandringer. Det fremvises også heterogene effekter av ekteskap, hvor de som gifter seg med en partner som er siktet i løpet av perioden har en høyere sannsynlighet for å bli siktet selv. Det ser ikke ut til at ekteskap innebærer en ytterligere reduksjon i det sannsynligheten for siktelse når ekteskap kommer etter samboerskap med felles barn.

Funnene har implikasjoner for forståelsen av kvinners kriminalitet, beskyttende effekter av ekteskap, studie av kjønnsroller og den endrede sosiale betydningen for ekteskap og samboerskap.