| dc.description.abstract | Temaet i denne oppgaven er studentenes posisjon ved universitetene og deres relasjoner til de andre grupperingene i organisasjonen. Oppgaven svarer på hva som kjennetegner masterstudentenes studiesituasjon ved de tre fagene biologi, historie og pedagogikk ved Universitetet i Oslo, og diskuterer hvorvidt disse studentene kan beskrives som deltagere i et kollegialt fellesskap eller ikke. Formålet med studien har vært å bidra til en bedre forståelse og beskrivelse av studentenes studiesituasjon og posisjon ved Universitetet i Oslo, og således danne et empirisk grunnlag for videre studier av studenter ved norske utdanningsinstitusjoner. Det er et uttalt politisk ønske om å styrke kunnskapsgrunnlaget for en videreutvikling av utdanningssektoren og det eksisterer et behov for bedre beskrivelser av universitetenes indre liv og virksomhet.
Oppgavens datamateriale består av 13 semistrukturerte kvalitative intervjuer med studenter tilknyttet masterprogrammene i biologi, pedagogikk og historie, en gjennomgang av relevante dokumenter om masterprogrammenes innhold og oppbygning, samt observasjon ved Biologisk institutt, Pedagogisk forskningsinstitutt og Institutt for arkeologi, konservering og historie. Utvalget av informanter er et strategisk, "typisk" utvalg som er ment å belyse de typiske studentenes erfaringer ved de tre masterprogrammene.
Ved å ta utgangspunkt i studentenes erfaringer ved de tre masterprogrammene, har jeg studert universitetet fra studentenes posisjon. Erfaringene og fortellingene til studentene utgjort har grunnlaget for den tematiske analysen, og har deretter blitt koblet med relevante teoretiske perspektiver om universitetenes organisering og oppbygning, som for eksempel Parsons beskrivelser av de amerikanske forskningsuniversitetene og Mintzbergs beskrivelser av fagbyråkratier. Parsons beskriver at forholdet mellom grupperingene og innad i grupperingene ved de amerikanske forskningsuniversitetene er preget av et fellesskap. Dette har vært grunnlaget for å diskutere hvorvidt studentene ved Universitetet i Oslo også kan anses som deltagere i et slikt fellesskap. Oppgaven beskriver med andre ord hva som kjennetegner studentenes studiesituasjon og diskuterer hvorvidt studentene, ut i fra sine erfaringer, kan sies å være deltagere i et fellesskap. Som deltagere i et kollegialt fellesskap forutsetter jeg at studentene har sluttet seg til universitetets mål og verdier, og at arbeidet som studentene utfører og kontakten de har med de andre grupperingene ved universitetet er preget av en eller annen form for et samarbeid.
Studien viser at studiesituasjonen til studentene ved de tre fagene biologi, pedagogikk og historie først og fremst er preget av en autonomi og frihet til å styre sine egne dager. Det å studere på masternivå krever en interesse og et engasjement for faget, i tillegg til evnen til å arbeide og tenke selvstendig. Studentenes motivasjon for å studere er først og fremst at de ønsker å lære mer om et tema som interesser dem, og de ønsker å bidra med noe gjennom arbeidet med masteroppgaven. Slik sett kan studentene ved alle de tre fagene sies å slutte seg til universitetets mål og verdier, og dermed har en form for tilknytning til et fellesskap.
Når en forutsetter at studentene skal inngå i et samarbeid fremstår biologistudentene som deltagere i et fellesskap, mens pedagogikk- og historiestudentene i mindre grad gjør det. Biologistudentene har et nært forhold til de vitenskapelig ansatte og de andre studentene som arbeider innen samme forskningsfelt, blant annet på grunn av den fysiske organiseringen av lokalene de holder til i og den romlige organiseringen av studiet. Historie- og pedagogikkstudentenes kontakt med sine medstudenter er i større grad preget av en uformell indre spesialisering, som skyldes studentenes temaspesialisering, og som hindrer studentene i å inngå i et faglig samarbeid. Historie- og pedagogikkstudentene samarbeider til tider i kollokvier i forbindelse med de fellesemnene de har, men samarbeider lite under arbeidet med masteroppgaven. I tillegg er seminarundervisningen, forelesningene og til dels forskningsgruppene studentene deltar i, preget av en "gi og ta"-logikk, som delvisskyldes den uformelle indre spesialiseringen.
En slik forutsetning om samarbeid mellom studentene og de vitenskapelige ansatte kan kritiseres for å være for streng. Universitetene som organisasjoner har historisk sett vært sterkt preget av selvstendighet og en akademisk frihet, og den selvstendige og autonome studiesituasjonen ved de tre fagene tyder på at studentene også er preget av dette. Særpregene ved studiesituasjonen står på den måten i konflikt forutsetningen om samarbeid mellom medlemmene i det kollegiale fellesskap. Dette skaper et grunnlag for en videre diskusjon om studentenes posisjon og tilknytning til universitetene, i hvilken grad skal studentenes tilknytning til universitetet innebære et faglig samarbeid? | nor |