| dc.description.abstract | Denne oppgavens tema handler om det moderne universitetet som en institusjon for dannelse gjennom studieopplegg. Dannelsens plass i studieopplegg ble aktualisert med den norske debatten om dannelse i 2009. Det var medlemmer fra det såkalte Dannelsesutvalget som ønsket å debattere dannelsens plass i studieopplegg ved norske universiteter som de mente er for liten, og pekte på mulighetene for å lære av amerikanske universiteter som Yale og Harvard. Utspillet fikk kritikk og ble raskt en del av en større debatt om høyere utdannelse og forskningens kår i Norge. Debatten viser at dannelse er et ord det er vanskelig å diskutere, og som ulike aktører tillegger forskjellige betydninger. I debatten ble det referert til forskjellige dannelsestradisjoner, spesielt den tyske Humboldt-tradisjonen og den amerikanske Liberal arts-tradisjonen. I selve debatten ble likevel ikke disse tradisjonene diskutert, til tross for at det ble forsøkt. Vår egen norske dannelsestradisjon ble heller ikke diskutert i debatten.
Hovedspørsmålet i oppgaven handler dermed om å redegjøre for betydninger av dannelse med utgangspunkt i den norske debatten om dannelse i 2009, og hvordan dannelsens plass i studieopplegg har utviklet seg i en prøyssisk-tysk, norsk og amerikansk universitetstradisjon. Deretter ser jeg på hva som er dannelsens plass i studieopplegg ved et norsk og et amerikansk universitetet i dag. Dette er såkalt konstaterende spørsmål hvor man skal utarbeide nøytrale beskrivelser og redegjørelser, og hvor konklusjonene er beskrivende og forklarende. For å gjøre dette har jeg brukt flere strategier for å innhente datamateriale. I hovedsak er mine redegjørelser og beskrivelser basert på foreliggende kilder som avisartikler og faglitteratur. I tillegg har jeg observert undervisning og intervjuet informanter for å få informasjon om studieopplegg. I ett tilfelle baserer jeg meg på såkalt emnestatistikk som jeg har fått fra Studieavdelingen ved Universitetet i Oslo. Studien er likevel en kvalitativ studie.
Forskningsopplegget i oppgaven begynner med at jeg tar opp hva ordet dannelse betyr, i et innledende kapittel som handler om deler av debatten om dannelse i 2009, innstillingen til Dannelsesutvalget og Nou-rapporter om høyere utdannelse. Det kommer frem i kapitlet at dannelse er noe omstridt og uklart, samtidig som dannelse knyttes til tre historiske universitetstradisjoner. Jeg redegjør videre i oppgaven for dannelsens plass i studieopplegg i en prøyssisk-tysk, norsk og amerikansk universitetstradisjon. Den prøyssisk-tyske er viktig fordi det nye Berlin-universitetet i Prøyssen i 1810 var det første moderne universitetet. Den norske og amerikanske universitetstradisjonen er viktig for å skjønne hvordan det moderne universitetet har videreført dannelsestradisjonene i disse landene til i dag. I tillegg overtok amerikanske universiteter rollen som verdensledende universiteter fra de tyske universitetene. Det blir dermed en naturlig forlengelse av universitetshistorien. Den norske er interessant fordi det er vår egen, og interessant å se den i sammenheng med en tysk og amerikansk tradisjon. Deretter undersøker og sammenligner jeg to studieopplegg i et norsk og et amerikansk universitetet slik det er i dag for å undersøke likheter og forskjeller, og hva som faktisk er dannelsens plass i studieoppleggene. Til sist i oppgaven konkluderer jeg med å gi svar på hovedspørsmålene, samtidig som jeg reflekterer over dannelsens rolle i studieopplegg ved moderne universiteter.
Det jeg har kommet frem til i studien er at dannelse er et noe omstridt ord, spesielt dersom man ser på den norske debatten om dannelse. Likevel er det en sterk vilje blant representanter fra norsk akademia som ønsker at dannelse gjennom studieopplegg skal være en viktig oppgave for universiteter. De ser også dannelsens mindre sentrale rolle i studieopplegg i sammenheng med en generell manglende forståelse for hvordan universiteter skal organiseres. Det som har vært viktig for meg å vise i den historiske delen av oppgaven er at det har vært lange tradisjoner for dannelse i den norske og amerikanske universitetstradisjonen, og som har blitt utfordret, men likevel blitt videreført i nye former. Samtidig ser man en sammenheng mellom tidlige institusjonaliseringer av dannelse i studieopplegg og hvordan man tenker og utformer dannelse i dag.
I den sammenlignende delen av oppgaven har jeg valgt Universitetet i Oslo som det norske universitetet. Det amerikanske universitetet jeg har valgt er University of California, Berkeley. Dette har jeg gjort fordi jeg har kjennskap til universitetene gjennom egne studier ved universitetene, noe som har vært en fordel i datainnsamlingen. Studieoppleggene innenfor universitetene er for bachelorgraden i kjemi. Jeg ville sammenligne studieopplegg i kjemi for å finne ut hva som er dannelsens plass, og hva man eventuelt kan lære av amerikanske studieopplegg, slik Dannelsesutvalget hevder. Hovedforskjellen i studieopplegg ved det norske og amerikanske universitetet, er at studietiden er tre år for det norske, mens det er fire år for det amerikanske. Når det gjelder dannelsens plass i studieoppleggene er den meget liten i studieopplegg ved det norske universitetet, mens den er stor i studieopplegg ved det amerikanske universitetet. Det som gjør en slik ordning mulig er at man i det amerikanske studieopplegget integrerer dannelsesordningene inn i den faglige spesialiseringen, på den måten at både den faglige spesialiseringen og dannelsens plass er sterk. I et dannelsesperspektiv er jeg derfor enig med Dannelsesutvalget at man kan lære av amerikanske universiteter. Samtidig er det potensial for innslag av mer dannelse i norske studieopplegg, selv om det er treårig, fordi studieoppleggets organisering avhenger av studentenes valg gjennom det som blir kalt ”frie emner”. Her velger studentene stort sett å ta emner som forsterker spesialiseringen. Dersom man ønsker at dannelse fortsatt skal være en del av studieopplegg må studieopplegget organiseres på en annen måte, eller utvides. Det amerikanske studieopplegget jeg har sett på har en løsning som søker et kompromiss mellom faglig bredde og spesialisering jeg mener det er verdt å lære av. | nor |