| dc.description.abstract | Denne oppgaven omhandler temaet sekularisering i Norge. Sekulariseringsbegrepet er et av de mest omdiskuterte innen religionssosiologi, og det finnes ikke en enkelt teori, men mange forskjellige som fokuserer på ulike aspekter. Peter Lüchau skriver at de nordiske landene er enten de mest eller minst sekulære i verden, alt etter som man definerer begrepet. Dette viser at begrepet er problematisk.
Siden sekulariseringsbegrepet er så flertydig, blir tilnærmingsvalget i oppgaven eksplorerende. Det er ikke hypoteser som skal testes, men først vise hvordan majoritetsreligionen har endret seg, og dernest hvordan dette kan forklares. Oppgavens problemstilling består av to deler: 1) Hva indikerer dataene om norsk religiøsitet? 2) Hvordan er dette i samsvar med teorier om sekularisering?
Datamaterialet i oppgaven er "International Social Survey Programme" (ISSP)- sine religionsundersøkelser i Norge, samt deres undersøkelser om natur og miljø fra 1993 og 2000. I tillegg refereres det til tall hentet fra Otto Hauglins kapittel "Kristentro i kontekst" i boken Norske meninger 1946-93 (Alstad 1993). Dette åpner opp fortolkningsmulighetene siden tidsdimensjonen utvides. ISSP-undersøkelsene har noen utfordringer knyttet til seg, siden svarprosenten er dalende. Dette vil kunne medføre skjevheter i tendensene, som ikke nødvendigvis gir utslag ved analytiske tester. Når dataene fremdeles brukes, er det da med en viss forbehold. De er noen av de mest omfattende når det kommer til religiøsitet, men vil kunne gi et skjevt bilde av den.
I kapitel tre presenteres to hovedforståelser av religionsbegrepet. Disse er sentrale for å forstå hvordan fortolkning av religion og religiøsitet kan påvirke forskningsresultater. Dernest gis det en forklaring på hvordan religion og religiøsitetsbegrepet anvendes i oppgaven. For å kunne forstå utviklingen av religion og religiøsitet i den norske konteksten, vil kapittel fire brukes til å skissere historiske faktorer for religiøs utvikling. Kapitlet er ikke en redegjørelse av Norges religionshistorie per se, men må ses som en oversikt av bestemmelser som har preget det norske religiøse landskap. Kristendommen har vært en dominerende religion i Norge i 1000 år, og denne bakgrunnen må tas i betraktning når en ser på tendenser hos majoriteten.
Kapittel fem viser hvordan tro har utviklet seg de siste tiår. Den overordnede tendensen peker i retning av sekularisering i tradisjonell forstand, siden alle trosforestillingene mister oppslutning. Nivået av tro er dog fremdeles høy. "Vet ikke-verdien" synker gjennomgående ved ISSP-undersøkelsene. Dette kan være en indikator på skjevhet i materialet. Nivåene kan dermed være for høye eller for lave. Kapitlet viser at tro og praksis opererer på ulike nivå. Dette antyder at religiøsitet kan ses på minst to nivåer. En sosial som omhandler markeringer av overgangsriter; og en individuell, som omhandler individers tro.
I kapittel seks, ses det på hvorvidt tradisjonelle bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, utdannelse, bosted og inntekt kan forklare tendensene. Analysene viser at kvinner tror mer enn menn, personer med lavere utdannelse og lavere inntekt tror mer enn dem med høy utdannelse og høy inntekt. Bakgrunnsvariablene kan forklare noe av tendensen, men de er begrensede.
I kapittel syv ses det på tematikken "religion og vitenskap", siden dette er kjernen til sekulariseringsteorier. Her vises hvordan holdninger til vitenskap har utviklet seg. Det er generell høy tiltro til vitenskap, men de som tror på Gud viser høyere skepsis til vitenskap og evolusjonsteori. Dette bekrefter på et vis at religion og vitenskap kan være motstridende, men at forskjellen ikke er overveldende.
I kapittel åtte, presenteres teorier som kan forklare utviklingen av religiøs tro, med bakgrunn i empirien. Jeg bruker Karl Dobbelaeres treinndeling av sekulariseringsbegrepet, for å systematisere hvordan sekularisering kan foregå på tre ulike nivåer: Organisatorisk, samfunnsmessig og individuell sekularisering. Hovedvekten bli på sekularisering på samfunns- og individnivå. Sekularisering på samfunnsnivå kan forklare hvordan religion fjernes fra samfunnets ulike sfærer, og blir en sektor i seg selv. Religion mister dermed innflytelse på ulike deler av samfunnet. Sekularisering på individnivå kan forklare at personer mister sin tro; men også at en privatisering av religion, kan føre til at nye uttrykk dukker opp. Pluralisering og både fremskynde sekularisering, men også skape nye former for religiøse former. Begrepene vikarierende religion og minnekjeder, kan bidra til å forstå hvordan det kan være forkjeller mellom jevnlig religiøs aktivitet og bruk av religiøse institusjoner til ulike overgangsriter.
Det er ikke tvil om at religiøs endring har skjedd i Norge, og at sekularisering er et begrep som kan forklare endringen. Begrepet kan imidlertid nyanseres ved å skille ut hva som sekulariseres, og hvordan det kan forklares | nor |