Abstract
Denne oppgaven handler om en gruppe elever og deres klasserelaterte opplevelser og handlingsorienteringer i skolen. Problemstillingen består av tre empiriske delspørmål. Hvordan opplever en gruppe med arbeiderklassebakgrunn og laddish oppførsel skolen? Hvordan skiller deres opplevelser av skolen seg fra en gruppe elever med middelklassebakgrunn i "kreative" fag? Hvordan orienterer disse elevene seg i et senmoderne samfunn? Metodene som er brukt for å besvare dette er observasjon og intervjuer i to videregående skoler i Oslo. Det var flere utfordringer i forhold til datainnsamlingen og i metodearbeidet underveis. Det var vanskelig å komme i kontakt med og få intervjuer med elevene med arbeiderklassebakgrunn fra bygg og anleggslinjen. Jeg ville sammenligne denne gruppens opplevelser av skolen med en gruppe med middelklassebakgrunn ved linjen for medier og kommunikasjon. Kontrastene viste seg å være store allerede i møtet med intervjuene og jeg knytter disse forskjellene nettopp til deres ulike klassebakgrunn og klassehabitus (jfr. Bourdieu 2006). Slike motsetninger preger perspektivet på den videre analysen. Den teoretiske drøftelsen presenterer og diskuterer forskning om motstand i skolen med Paul Willis sin klassiske studie ”How Working Class Kids Get Working Class Jobs?” (1977) som en bakgrunn for min studie og for annen senere forskning. Willis rettet med denne studien søkelyset på at dårlige prestasjoner og skolemotstand blant britiske arbeiderklassegutter var selvvalgte strategier som er et resultat av at skolen ikke opplevdes som verdifull for disse elevene. Måten de devaluerte skolen på gjennom aktiv motstand førte til at de fikk arbeiderklassejobber, og slik var de selv med på å reprodusere sin klasseposisjon. Andre nyere utenlandske studier viser til at skolemotstand ikke nødvendigvis i dag er rettet mot skolen, men at det snarere er et resultat av og en kompensasjon for elevenes dårlige prestasjoner og deres forsøk på å opprettholde et selvverd. Norske studier finner lignende strategier og viser at det trolig er knyttet til klassebakgrunn. Bakkens (2007) studie av prestasjonsforskjeller i skolen på bakgrunn av selvrapporteringsskjema, viser at klasseskillene i skolen først om fremst kan forklares med familieressursteorien. Den innebærer et perspektiv på at det er ulik tilgang til ressurser i de ulike klassene. Men dette forklarer ikke hele prestasjonsgapet og det utelukkes ikke at konfliktteorien (jfr. Bourdieu og Passeron 1990) kan ha relevans. Bakken nevner at det kan være metodiske begrensninger ved selvrapporteringsskjemaer som skal si noe om elevenes adferd og hvordan de vurderer skolen.
Ved å se på ulike utenlandske og Bourdieu inspirerte studier som handler om ulike klassekulturelle foreldreskap, kan man kanskje komme nærmere hvilke prosesser som ligger bak ulikhetene. Slik forskning viser at familien kan være en arena for reproduksjon av klasseforskjeller. Barna til middelklasseforeldre vokser opp i et miljø hvor det er et stort fokus på at de skal utvikle spesielle talenter og egenskaper. Dette knyttes til middelklassefamilienes redsel for- og forsøk på å unngå og miste sin posisjon i samfunnet. En konsekvens av dette er at disse barna får en start i livet som gjør at de er spesielt rustet for å prestere blant annet i skolen. Dette blir en motsetning til arbeiderklasseforeldrenes syn på at barna bør ha en naturlig utvikling, og hvor fokuset på prestasjoner ikke er til stede i den samme grad. Norske studier viser til lignende prosesser. Arbeiderklassebarna blir sosialisert til i å passe inn i sosiale sammenhenger og lære seg å bli «robuste» i forhold til jamnaldrende. De blir også skjermet for voksenverdenens mestringsarena. Middelklassebarna blir sosialisert til å stå frem og å utvikle sine spesielle talenter og lære seg å mestre gjennom en indre følt motivasjon. Jeg fant at elevene jeg har observert og snakket med ikke ser ut til å ha antiskoleholdninger eller de gjør ikke motstand mot lærere eller skolen for deres verdier, slik jeg ser det. De så på denne utdannelsen som viktig. Dette kan trolig knyttes til historiske og politiske endringer i samfunnet, spesielt i forhold til arbeidsmarkedet hvor det er blitt færre ufaglærte arbeidsplasser. Politiske utdanningsreformer har også kommet og er ment å skulle utjevne sosiale forskjeller i skolen. Til tross for at disse elevene vurderer skolen som verdifull, har de likevel en laddish oppførsel i skolen, de presterer dårlig, skulker unna timer og har til tider en provoserende oppførsel overfor lærere og medelever. Slik jeg ser det kan deres oppførsel være en måte å forsøke og beholde verdighet og oppnå status i en jamnaldergruppe og det sosiale fellesskapet. De er ikke negative til gode karakterer eller til de som presterer i skolen, men i sitt miljø blir de anerkjent for andre sosiale egenskaper. Jeg fant store kontraster til de to elevgruppene med ulik klassebakgrunn når det gjaldt deres valg av videregående linje, deres tidligere erfaringer, deres opplevelser av skolen, deres forhold til lærerne og det pedagogiske læringsopplegget i den videregående skolen. Det er også kontraster i forhold til hva de får av hjelp hjemme, og hvordan de kommuniserer med skolens ansatte. De hadde ulike strategier og tanker om fremtiden, og orienterer seg trolig også på bakgrunn av en mulighetsdiskurs i samfunnet. De har trolig en opplevelse av at det finnes mange muligheter for dem. Den store forskjellen er at elevene med middelklassebakgrunn ser på deres valgfrihet i forhold til at de har gode karakterer, de har valgt skole på bakgrunn av sine fritidsinteresser og hvor utdanning inngår i deres biografi og fremtid. Noen av elevene fra bygg og anleggslinjen som er på vei ut eller har sluttet i skolen snakker likevel om «sinnssykt mange muligheter». Det kan være at deres strategier for fremtiden ikke er gode nok, og begrensningene vil kanskje være forsterket av nettopp en slik mulighetsdiskurs i det senmoderne samfunnet. Disse forskjellene blir også knyttet til elevenes klassebakgrunn og deres habitus.