Instrumentalisering og autonomi : En komparativ studie av statens forhold til Den norske kirke og Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité

Abstract

Denne oppgaven handler om forholdet mellom politikk, forvaltning og sivilsamfunn. I løpet av det siste tiåret har det vokst frem et tydeligere spenningsforhold mellom staten og det sivile felt, som relateres til allmenne samfunnsendringer på den ene siden og statens maktutøvelse på den andre. Sosiolog Håkon Lorentzen mener det har pågått en integrasjon mellom myndigheter og de sivile aktørene de siste fire tiårene, og at mye tyder på at denne prosessen vil fortsette. Denne utviklingen beskriver han som "statlig kolonisering". Lorentzen fremhever at statens frivillighetspolitikk ovenfor frivillig sektor er instrumentelt innrettet, hvor frivillige organisasjoner betraktes som redskaper til å løse offentlige velferdsoppgaver (2007:119-120). Jeg ønsker å problematisere påstanden om at sivilsamfunnet preges av politisk styring, ved å sammenligne statens forhold til to organisasjoner, Den norske kirke (Dnk) og Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske komité (NIF). Oppgavens hovedspørsmål er: Er det et spenningsforhold mellom statlig instrumentalitet og kirkens og idrettens autonomi, og hva består eventuelt denne konflikten av?

I denne oppgaven baserer jeg meg på dokumentanalyse. Til grunn for dokumentanalysen ligger sentrale stortingsdokumenter om kirken og idretten, fra det siste tiåret. Stortingsdokumentene presenterer statens syn på, og virkemidler ovenfor organisasjonene. I tillegg benytter jeg meg av ulike kirke- og idrettspolitiske dokumenter, og andre offentlige dokumenter.

Studien viser at statens forhold til Den norske kirke og Idrettsforbundet preges av spenningsforholdet mellom statlig instrumentalitet og autonomi. Dette spenningsforholdet relateres til samspillet mellom kirkens og idrettens krav på autonomi i kraft av deres egenskap som trossamfunn og frivillig organisasjon, statens styringskapasitet, og velferdsstatlige målsettinger. Analysen av statens kirke- og idrettspolitikk det siste tiåret viser at generelle samfunnsendringer som individualisering, globalisering, pluralisering og fragmentering er vesentlige bakenforliggende drivkrefter som endrer forutsetningene for statens kirke- og idrettspolitiske rammebetingelser. Den sentrale utviklingslinjen er at kirken gradvis har blitt mer fristilt fra staten, mens idrettens tilknytning til offentlig forvaltning har blitt styrket. Studien av statens forhold til Dnk og NIF viser en klar motstridende utviklingstendens, som viser at Lorentzens påstand om statlig kolonisering må nyanseres. Oppgaven viser at organisasjonenes egenart og begrensninger for styrbarhet spiller inn på statens politiske rammebetingelser og handlingsrom.