Betydningen av foreldrenes skilsmisse for gutters kriminalitet

Abstract

I denne oppgaven har det vært et mål å undersøke i hvilken grad barn som opplever foreldrenes skilsmisse har en tidligere lovbruddsdebut enn barn som vokser opp med foreldre som er gift, og samtidig undersøke hva som kan forklare en slik sammenheng. For å besvare dette spørsmålet analyserer jeg et datasett trukket fra norske administrative registre. Datasettet er begrenset til gutter født i perioden 1977 til 1985, som hadde gifte foreldre da de ble født.

Denne oppgavens analyser viser at gutter som har skilte foreldre tidligere siktes for lovbrudd enn gutter som har foreldre som er gift. Det pågår en diskusjon om hvorvidt sammenhengen mellom foreldres skilsmisse og ulike negative utfall for barn er uttrykk for en årsakssammenheng. Hvis det finnes egenskaper ved foreldrene som påvirker både barnets risiko for å begå lovbrudd og foreldrenes risiko for å oppløse ekteskapet, vil disse egenskapene skape en spuriøs sammenheng mellom foreldres skilsmisse og barns lovbrudd. Et sentralt funn er at sosioøkonomiske og demografiske kjennetegn ved foreldrene kun i liten grad er en slik bakenforliggende faktor. Det gjenstår dermed en tydelig kontrollert effekt av foreldres skilsmisse på barnas siktelsesrate.

Jeg har òg vist at betydningen av skilsmisse for barnas siktelsesrate er den samme for de som opplever skilsmissen når de er under 20 år. For de som er over 20 år når foreldrene skilles, er betydningen av skilsmissen mindre. Betydningen av skilsmisse varierer ikke med fars utdanningsnivå. Effekten av skilsmisse er imidlertid noe høyere for de som har mødre med videregående skole sammenlignet med mødre som tilhører de andre utdanningskategoriene. Vi ser samtidig at effekten av skilsmisse er lavere for de som har en mor som har mottatt sosialhjelp sammenlignet med de som ikke har en mor som har mottatt sosialhjelp. Jeg har òg vist at betydningen av skilsmisse er større dersom vi kun ser på de som siktes for forbrytelser, som er de mer alvorlige lovbruddene, sammenlignet med om vi undersøker både forseelser og forbrytelser.