Med makt i bagasjen : En studie av politikerelitens yrkesmobilitet

Abstract

Oppgaven handler om den norske politikerelitens yrkesmobilitet, og forskningsspørsmålet er todelt: Hvordan er yrkesmobiliteten hos dem som forlater politikereliten? Hvordan kan vi forklare denne yrkesmobiliteten?

For å besvare det første spørsmålet kartlegges yrkesmobiliteten, langs to dimensjoner: En horisontal akse, for å undersøke politikernes bevegelser til henholdsvis privat og offentlig sektor, og en vertikal akse, for å undersøke deres bevegelser oppover og nedover i klassehierarkiet.

For å besvare det andre spørsmålet analyseres yrkesmobiliteten i lys av to forklaringer: På den ene siden at det er bestemte egenskaper som personene innehar før de går inn i politikken, som forklarer yrkesmobiliteten deres når de forlater politikken. Variablene som benyttes for å undersøke dette er klassebakgrunn og utdanning. Antakelsen er at seleksjon inn i politikereliten forklarer personenes videre yrkesmobilitet. Den andre forklaringen er at det er en bestemt kapital – en politisk kapital – som personene akkumulerer mens de er i politikken, som forklarer yrkesmobiliteten deres.

Yrkesovergangene analyseres i lys av ORDC-skjemaet, som er en klassemodell inspirert av Bourdieus teori om det sosiale rommet. Ut fra denne modellen kan man analysere både vertikale og horisontale bevegelser i yrkesmobiliteten.

Oppgavens ene hovedfunn er at politikereliten i overveiende grad går til de høye (yrkes)klasseposisjonene. En forholdsvis stor andel går også til de aller øverste posisjonene i hierarkiet. I tillegg går flere enn før fra politikereliten til privat sektor.

Det andre hovedfunnet er at tilskrevne egenskaper som klassebakgrunn og utdanning i liten grad har direkte effekt på sannsynligheten for overgang til høye (yrkes)klasseposisjoner. Politisk kapital, tilegnet i politikken, påvirker i klart større grad denne sannsynligheten.

Avslutningsvis drøftes de empiriske funnene i lys av to spørsmål: Hva forteller funnene om integrasjonen mellom norske elitegrupper? Hvordan kan de knyttes til endringer i de strukturelle handlingsbetingelsene?