Abstract
Temaet for denne oppgaven er helse-, miljø- og sikkerhetsordninger (HMS) i Bulgaria. Temavalget er inspirert av et samarbeidsprosjekt mellom den bulgarske fagorganisasjonen CITUB og Landsorganisasjonen i Norge (LO).
Dagens HMS-komitéordning er et resultat av både de nye arbeidsforholdene etter 1989 og Bulgarias medlemskap i EU fra og med 2007. Hovedfokuset i denne oppgaven er hvordan HMS-arbeidet er organisert på virksomhetsnivå, og hvordan de ansatte er involvert i disse prosessene.
Innledningsvis i oppgaven gir jeg en generell oversikt over de industrielle forholdene i Bulgaria under sosialismen (1945-1989), og deretter ser jeg på endringene etter 1989. I tillegg gir jeg en oversikt over HMS-regelverket i Bulgaria. Historiske tilbakeblikk er nødvendige for å kunne belyse utviklingen av arbeidslivsforholdene og arbeidsmiljøet over tid.
Den metodiske tilnærmingen jeg har valgt er kvalitativ casestudie, og datagrunnlaget bygger på kvalitative intervjuer med arbeidstakere, arbeidsgiver og tillitsvalgte i tre store bulgarske virksomheter. I de tre bedriftene fokuserte jeg på hvordan HMS-komitéordningen ble praktisert, og hva slags muligheter arbeidstakerne hadde i forhold til representativ deltakelse. Dernest så jeg på hvordan HMS-komitéordning ble praktisert i bedrifter hvor de ansatte var organisert versus bedrifter hvor de ikke var det.
Jeg har benyttet meg av organisasjonsteoretiske tilnærminger som innfallsvinkel til analysen av arbeidsmiljøet og har diskutert organisatoriske utfordringer og relasjoner i de tre fabrikkene. Til tross for at det har gått tyve år siden sosialismens fall, preger fortsatt holdninger og adferd fra denne tiden bedriftens arbeidskultur den dag i dag. For å belyse arbeidsmiljøets kulturbetingede utfordringer i bedriftene har jeg derfor brukt Hofstedes kulturdimensjoner. Analysen gir forklaringer på hvorfor HMS-komitéordning fortsatt er dårlig utbygget, selv tyve år etter sosialismens sammenbrudd.