Abstract
Forskning tyder på at dødeligheten i befolkningen i de siste tiårene synker mest for de høyt utdannede i samfunnet, mens det skjer mindre endringer blant de lavt utdannede. Dette fører til økte forskjeller i dødelighet mellom ulike utdanningsgrupper. Når det gjelder kreft viser hovedtendensen fra tidligere forskning at de fleste krefttyper har høyere forekomst og dødelighet hos lavt utdannede, mens brystkreft, prostatakreft og føflekkreft viser en motsatt gradient. Samtidig er det gjentatte ganger vist, både i Norge og flere land, at høyt utdannede personer har bedre overlevelse for de fleste kreftformer enn lavt utdannede, selv for de krefttypene som hyppigst rammer høyt utdannede.
Det er slik sett tidligere vist at det eksisterer sosiale forskjeller i forekomst, dødelighet og overlevelse av kreftsykdom. Det man imidlertid ser er at det foregår trender i forekomst og dødelighet av kreft på ulike tidspunkter både mellom ulike land og innenfor samme land på grunn av endringer i viktige sosiale determinanter, som eksempelvis levekår, livsstil, helsetjenestens ressurser og tilgjengelighet, og tilgang til effektiv medisinsk behandling. De sosiale forskjellene man finner i dag for ulike krefttyper er derfor ikke statiske, men endres stadig. Formålet med denne oppgaven er å se hvilken retning denne endringen tar, og hvorvidt forskjellene i kreftdødelighet mellom lavt utdannede og høyt utdannede personer er i ferd med å øke eller reduseres. Den teoretiske innfallsvinkelen i denne fremstillingen er å forsøke og forklare trender i sosiale ulikheter i kreftdødelighet gjennom å se nærmere på viktige determinanter som påvirker både forekomst og overlevelse av kreft. Dette fordi dødelighet av kreft er på mange måter en prosess som foregår i to trinn. På den ene siden er det determinanter som påvirker risiko for å utvikle kreftsykdom, samtidig er det faktorer som har betydning for videre prognose og utfall. Tendensen er at faktorer som helseatferd og biologiske risikofaktorer for å utvikle kreft, samt viktige determinanter som har betydning for overlevelse av kreft, kan knyttes til sosioøkonomisk status. Det betyr at flere viktige kreftdeterminanter medieres gjennom utdanning, men forholdet mellom utdanning og livsstil/helseatferd endres tilsynelatende over tid på grunn av tendensen til at ulike sosiale grupper adopterer livsstilsmønstre på ulike tidspunkter.
Tema for denne oppgaven er hvordan sosiale forskjeller i kreftdødelighet for syv bestemte krefttyper har endret seg over tid i Norge. Ved hjelp av registerdata og diskret tids forløpsanalyse har jeg undersøkt hva slags effekt determinanten utdanning har på kreftdødelighet blant nordmenn i alderen 45-74 år i perioden 1970-2002. Forskningsspørsmål er som følger: "Hvordan har forskjellene i dødelighet etter utdanningsnivå endret seg i perioden 1970-2002 for syv bestemte krefttyper for menn og kvinner i Norge"? I tillegg er ekteskapelig status og bosted benyttet som kontrollvariabler i oppgaven, siden disse to variablene kan konfundere med variabelen utdanning. Datasettet omfatter totalt 41129547 personår, og i løpet av observasjonsperioden finner det sted 86459 dødsfall for de syv krefttypene samlet sett.
Resultatene viser at endringer i relative dødelighetsforskjeller etter utdanningsnivå varierer mellom de ulike krefttypene. For lungekreft, magekreft og livmorhalskreft har menn og kvinner med grunnskole høyere risiko for å dø av disse kreftsykdommene over tid, relativt til menn og kvinner med lang høyere utdanning. For lungekreft hos menn og kvinner, samt magekreft hos menn viser resultatene økende relative forskjeller i dødelighet av disse krefttypene i perioden 1970-2002. For magekreft hos kvinner og livmorhalskreft ser man imidlertid at de relative dødelighetsforskjellene mellom kvinner med lang høyere utdanning og de med grunnskole reduseres noe på 1990-tallet. For dødelighet av tykk- og endetarmskreft for menn viser resultatene svært små utdanningsforskjeller i perioden 1970-2002. Kvinner med lang høyere utdanning har imidlertid lavere dødelighet av tykk- og endetarmskreft på 1970- tallet relativt til de med grunnskole, men dødelighetsforskjellene reduseres og utjevnes på 1980- og 1990- tallet. Den sosiale gradienten i dødelighet av prostatakreft er tilnærmet fraværende i alle tre tidsperioder. For brystkreft og føflekkreft viser resultatene en motsatt utdanningsgradient på 1970- tallet. De med lang høyere utdanning har høyere dødelighet relativt til menn og kvinner med grunnskole. Forskjellene i brystkreftdødelighet mellom kvinner med lang høyere utdanning og de med grunnskole tenderer imidlertid mot å jevnes ut på 1990- tallet. De relative dødelighetsforskjellene av føflekkreft mellom menn og kvinner med lang høyere utdanning og de med grunnskole reduseres noe i perioden 1970-2002, men fortsatt har de med lang høyere utdanning høyere dødelighet av føflekkreft enn de med grunnskole.
Konklusjonen er at resultatene viser divergerende trender for dødelighet av kreft. For lungekreft, magekreft, livmorhalskreft har de relative forskjellene i dødelighet økt mellom menn og kvinner med lang høyere utdanning og de med grunnskole, med noen unntak. For brystkreft og føflekkreft finner man reduserte utdanningsforskjeller i dødelighet. For tykk- og endetarmskreft og prostatakreft er den sosiale gradienten tilnærmet fraværende i hele perioden (1970-2002). Datasettet som benyttes her vil ikke kunne forklare eller undersøke hvilke konkrete mekanismer som virker inn på sosiale forskjeller i kreftdødelighet.