Den mannlige offerrollen : En intervjustudie av menn som opplever vold fra kvinnelig partner

Abstract

Denne oppgaven handler om menn som har blitt utsatt for vold fra en kvinnelig partner. Studien er basert på empiri fra kvalitative intervjuer med fem informanter. Det jeg ønsker å diskutere er hvordan mennene opplever å bli utsatt for vold fra en kvinnelig partner og hvordan de håndterer dette. Den mannlige idealrolle er ikke kompatibel med rollen som offer, og muligens enda mindre kompatibel dersom utøveren er en kvinne. Som en følge av dette er det grunn til å tro at menn som opplever å bli utsatt for vold fra en kvinnelig partner vil oppfatte seg selv, eller være redd for at andre skal oppfatte dem, som umannlige. Jeg benytter meg derfor av begrepsparet mannlighet og umannlighet for å belyse mennenes opplevelser. Claes Ekenstam og Jonas Liliequist viser hvordan det som i kulturen blir oppfattet som mannlig, samtidig konstituerer umannlighet. Mannlighet er ikke noe som er gitt en gang for alle. Derfor må menn hele tiden bekrefte sin egen mannlighet slik at de ikke faller ned i umannlighet. I tillegg benytter jeg meg av ulike forståelser av offerbegrepet. Jeg trekker veksler på Kristin Skjørten og Margareta Hydén for å fremstille et aktivt offer i kontrast til et mer passivt offer som fremstilles av blant annet Eva Lundgren. Videre benytter jeg litteratur om kvinnemishandling, og setter disse funnene opp mot mennene i mitt utvalgs fortellinger.

Analysen består av tre kapitler. I det første kapittelet viser jeg hvordan volden utviklet seg som en prosess og hvordan mennene reagerte på dette. Mennene brukte lang tid på å definere handlingene som vold, noe som kan forklares med at partnervold mot menn i stor grad er en fraværende diskurs i dagen samfunn. En annen årsak kan være at volden oppleves som en trussel mot deres mannlighet. Jeg finner at mennene fortolker og presenterer volden på en slik måte at den i mindre grad truer deres selvfølelse som menn. Dette gjør de ved at de, i lang tid, definerte volden som noe annet enn vold. I tillegg nedtoner de som har opplevd fysisk vold betydningen av det de har opplevd. Til slutt avviser mennene at de var redde for sine partnere.

I det andre analysekapittelet belyser jeg hvilke mestringsstrategier mennene benyttet seg av mens de var i forholdet. Jeg finner at de brukte mange av de samme strategiene som kvinner benytter, og at funksjonen av disse også i stor grad er den samme. De viser at de ikke godtar å bli behandlet på en nedverdigende måte og fremstiller seg selv som handlende og kompetente personer, i stedet for passive og hjelpeløse. De nyanserer altså sin offerposisjon.

I det siste analysekapittelet diskuterer jeg hva slags offerrolle mennene inntar. Jeg finner at mennenes oppfattelse av mannlighet ikke er kompatibel med deres oppfattelse av et offer. Som en følge av dette er det grunn til å tro at mennene er engstelige for å bli oppfattet som umannlige. De minsker dette problemet ved å, på ulike måter ta avstand fra eller konstruere offerrollen slik at den i mindre grad truer deres selvfølelse som menn. Tre av mennene inntar en relasjonell offerrolle. De ser på seg selv som et offer, men kun i relasjon til sine tidligere partnere, og ikke som en beskrivelse av dem som personer. De to siste mennene avviser totalt både at de var eller er ofre. De oppfatter offerrollen som så negativ at de ikke vil at noe ved deres identitet skal kobles til den.