Sosial bakgrunn og yrkesoppnåelse : Direkte effekter av foreldres utdanning og inntekt på serviceklasseoppnåelse og stønadsmottakelse

Abstract

I denne oppgaven undersøkes sammenhengene mellom individers sosiale bakgrunn og to ulike yrkesutfall. Kontrollert for egen utdannelse undersøkes først påvirkingskraften mors og fars inntekt og utdanning har for rekrutteringen til yrkesposisjoner i serviceklassen. Deretter brukes de samme forklarings- og kontrollvariablene for å studere sammenhengen mellom sosial bakgrunn og risikoen for at et individs primære inntektskilde er trygdeutbetalinger. Denne oppgaven er et nytt bidrag til den omfattende litteraturen om sosial mobilitet, men skiller seg ut ved å fokusere på de direkte intergenerasjonelle effektene av mors og fars sosiale posisjon. Dette er effekter som ofte regnes som forsvinnende små og ubetydelige, eller ikke lenger relevante i dagens samfunn. I denne studiens analyser demonstreres det imidlertid at de direkte effektene er vedvarende og fortsatt kan være av betydning for å forklare sosiale forskjeller i yrkesoppnåelse. Med utgangspunkt i tidligere forskning og teori diskuterer og redegjør jeg for ulike mekanismer som kan gjøre at det eksisterer effekter av sosial bakgrunn som ikke medieres gjennom utdanningssystemet. Disse mekanismene spenner seg fra sosiale forskjeller i absolutte ambisjonsmål som et resultat av like relative aspirasjoner, nemlig å reprodusere sin klasseposisjon, til diskriminering og favorisering, og sosiale forskjeller i tilgjengelige ressurser som sosiale nettverk, og ferdigheter og kunnskap som ikke læres i skolen. I tillegg undersøkes hvordan ulike kontekstuelle faktorer eller egenskaper ved forskjellige sosiale grupper virker inn på utbredelsen av de direkte effektene av sosial bakgrunn. På bakgrunn av denne teoretiske og empiriske gjennomgangen utledes en rekke hypoteser om innvirkningen av foreldrenes utdanning og inntekt på individers serviceklasseoppnåelse og stønadsmottakelse. De kvantitative analysene i oppgaven bygger på datamateriale hentet fra et omfattende registerdatasett satt sammen av Statistisk Sentralbyrå (SSB) i forbindelse med prosjektet “Educational Careers: Transition, Attainment and Qualifications to Work” ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. De to avhengige variablene som undersøkes er begge dikotome, og det benyttes derfor binomisk logistisk regresjon i analysene. I analysene om serviceklasseoppnåelse benyttes yrkeskoder til å sortere individer inn i Erikson, Goldthorpe & Portocareros yrkesklasseinndeling. Deretter skilles yrkesposisjoner klassifisert som klasse I og klasse II (serviceklassene) fra andre yrkesposisjoner. I analysene om stønadsmottakelse IV gjøres kategoriseringen i stedet på bakgrunn av inntektsopplysninger, der individer med trygdebidrag som hovedinntektskilde klassifiseres som stønadsmottakere. Resultatene viser, ikke overraskende, at ervervede egenskaper er av større betydning for yrkesoppnåelse enn tilskrevne egenskaper. Effektene av egen utdannelse er altså betydelig større enn de gjenværende effektene av mors og fars utdanning og inntekt. Når det gjelder foreldrenes utdannelse, er de indirekte effektene klart større enn de direkte effektene. For foreldrenes inntekt tyder derimot resultatene på at de direkte effektene er større enn de indirekte effektene, ettersom koeffisientene kun synker moderat når egen utdanning kontrolleres for. Jeg finner altså vedvarende direkte effekter av sosial bakgrunn på yrkesoppnåelse. Denne direkte effekten begrenser seg imidlertid hovedsakelig til den ene dimensjonen av foreldrenes sosiale posisjon – inntektsnivå. For serviceklasseoppnåelse er fortsatt foreldrenes utdanning av positiv betydning. Dette gjelder derimot ikke i forbindelse med stønadsmottakelse. Her viser resultatene heller det motsatte. Å ha høyt utdannede foreldre (spesielt fedre) øker risikoen for stønadsmottakelse. Denne ulempen er særlig utpreget for lavt utdannede personer, og det er naturlig å anta at seleksjonseffekter kan spille en rolle. Med unntak av mors og fars utdannings virkning på stønadsmottakelse, har lavt utdannede de største fordelene med å komme fra høye sosiale lag. Det er altså en statistisk sammenheng mellom eget utdanningsnivå og sosial bakgrunn, der de positive følgene av sosial bakgrunn er omvendt proporsjonal med eget utdanningsnivå. I tillegg undersøkes hvordan næringssektor virker inn på de direkte effektene av sosial bakgrunn på oppnåelse av yrkesposisjoner i serviceklassen. Resultatene viser at meritokratiske seleksjonsprinsipper i større grad følges i offentlig sektor enn i privat sektor, og at det i privat sektor derfor er mindre begrensninger for mekanismer som fører til direkte effekter av sosial bakgrunn