Betydningen av inntekt og utdanning for menns fruktbarhetsintensjoner og -atferd

Abstract

Oppgaven undersøker hvordan inntekt og utdanning påvirker menns fruktbarhetsintensjoner og -atferd. Utgangspunktet for oppgaven er at registeranalyser viser betydelig og økende sosial ulikhet i menns familiedannelse. Andelen barnløse menn øker, og disse har lavere utdannelse og inntekt enn fedrene. Informasjon om fruktbarhetsintensjoner og samlivsstatus er hentet fra den landsrepresentative spørreundersøkelsen Fremtidsplaner, familie og samliv 2003 (FFS03). Det er påkoplet registerdata om alder, utdanning, inntekt og registrerte farskap. Analysene av tverrsnittdata om fruktbarhetsintensjoner gjøres ved logistisk regresjon. Fruktbarhetsatferd analyseres ved diskret tids forløpsanalyse.

Analysene av fruktbarhetsintensjoner viser at barnløse menn oftere regner med å få barn hvis de har høy inntekt. Blant barnløse menn som regner med å få barn, er det også en positiv sammenheng mellom inntekt og sannsynligheten for å planlegge barn innen 4 år. Inntekt har ikke betydning for fedres fruktbarhetsintensjoner. Blant fedre som regner med å få barn, har imidlertid menn med høyere utdannelse oftere en plan om å få barn innen 4 år. Analysene viser dessuten en betydelig sammenheng mellom fruktbarhetsintensjoner og fruktbarhetsatferd både for fedre og barnløse menn, etter kontroll for sosiodemografiske variable. Fruktbarhetsintensjoners forklaringskraft taler for å fortsette å måle dette i spørreundersøkelser. Lavere inntekt ser ut til å være et hinder for barnløse menns realisering av tidsbestemte fruktbarhetsintensjoner. Inntekt har ikke signifikant sammenheng med fedres realisering av fruktbarhetsintensjoner. Utdanning har ikke betydning for realisering av tidsbestemte fruktbarhetsintensjoner verken for fedre eller for barnløse menn.

Lav inntekt ser ut å være knyttet til barnløshet blant menn gjennom lite konkrete planer om familiedannelse, og utsettelse av konkrete planer om familiedannelse. At menn knytter inntekt til planer om familiedannelse, kan tyde på at de selv og/eller partner fortsatt oppfatter at menns foreldreskap er knyttet til forsørgerevne. Blant menn som planlegger sitt første barn, er lavere inntekt et hinder for å gjennomføre denne planen. Dette tyder på at den høyere barnløsheten blant menn med lavere inntekt ikke utelukkende er selvvalgt. Analysene av fruktbarhetsintensjoner tyder på at en del barnløse menn gjennom utsettelser ender opp som ufrivillig barnløse. Oppgavens funn støtter opp under at det er en viss overhyppighet av ufrivillig barnløshet blant menn med lavere inntekter. Ut fra dette anbefales videre forskning på hvordan ulike former for lavinntekt henger sammen med barnløshet for menn.