Vanlige menneskers (u)vanlige liv : En kvalitativ undersøkelse om lesbiske kvinner og homofile menn i Estland

Abstract

Denne masteroppgaven handler om livssituasjonen til unge lesbiske kvinner og homofile menn i Estland. Det finnes per i dag lite forskningsbasert kunnskap om levekårene og livskvaliteten til estiske lesbiske og homofile. I estisk sammenheng er det tidligere utført kun 3-4 mindre undersøkelser, i hovedsak i form av situasjonsrapporter skrevet på oppdrag av den nasjonale interesseorganisasjonen, som omhandler homoseksuelle menneskegruppens livssituasjon. Det er likevel grunn til å tro at livssituasjonen til unge estiske lesbiske og homofile oppleves som mer belastende enn til esteres generelt, og også mer belastende enn til vesteuropeiske lesbiske og homofile. Metodisk baserer oppgaven seg på kvalitative data i form av ni livshistorieintervjuer og kvantitative data i form av meningsmålingsdata fra Verdens Verdiundersøkelser. Analysene er i hovedsak knyttet til sosiologiske teorier om modernitet og identitetsdannelser, og om hvordan moderne vestlige kvinner og menn med minoritetsstatus håndterer det å være del av en minoritet og samtidig et større majoritetsfellesskap. Teoretikere som Erving Goffman, Zygmunt Bauman og homoforskeren Hennig Bech står sentralt her. Hvilke konklusjoner er det mulig å slutte om livssituasjonen til unge lesbiske og homofile i Estland med utgangspunkt i det feltarbeidet som ligger til grunn for denne oppgaven? En svakhet kan være at informantene ikke er mange og forskjellige nok til å gjenspeile mangfoldet og variasjonen i estiske lesbiske/homofiles livsverden. Likevel gir livshistoriefortellingene en mulighet å etablere en nærmere forståelse av hvordan det oppleves å være ung og forelsket i personer av samme kjønn i det postsovjetiske Estland. De som deltok i undersøkelsen representerer dessuten ikke bare seg selv. De formidler et vidt spekter av identiteter, meninger, og livserfaringer på ulike arenaer for homofile/lesbiske i Estland. Det er derfor grunn til å tro at de temaene og problemstillingene som fremkommer her, også har relevans for andre unge estiske lesbiske og homofile. En første overordnet konklusjon i denne oppgaven er at det er forbundet med ekstra belastninger med det å være ung lesbisk eller homofil person i et postkommunistisk land, som Estland. Estland var en del av Sovjetunionen fra 1944 fram til dets fall i 1991. Under revolusjonen i 1917 ble den russiske straffeloven, som kriminaliserte sex mellom personer av samme kjønn, opphevet. Imidlertid utstyrte sovjetiske myndigheter i 1933/1934 straffeloven med et tillegg der sex mellom menn ble straffet med frihetsberøvelse, fra tre til fem år. Sett på bakgrunn av at estisk familielovgivning og familiepolitikk var styrt av kommunistiske familieidealer i nærmere 47 år, er det ikke bemerkelseverdig at Verdens Verdiundersøkelser dokumenterer at estlendere ennå har vanskelig for å forholde seg til homofile/lesbiske samliv. I 2000 svarte 57 prosent av befolkningen at homoseksualitet aldri kunne rettferdiggjøres. En andre konklusjon er at unge estiske lesbiske og homofile møter særlige utfordringer fordi de tilhører en samlivsminoritet som mange fremdeles stempler som en uønsket minoritet. De fleste informantene har et ambivalent forhold til det å leve lesbisk eller homofilt. Mange strever med åpenhetsproblematikk. Blant de som lever relativt åpent har mange vært utsatt for trusler og diskrimineringsepisoder, eller opplevd tap av venner og de fleste har et meget anstrengt forhold til egen opphavsfamilie. Et tredje viktig funn er at samtidig som unge estiske lesbiske og homofile møter betydelige utfordringer, er de også flinke til å håndtere motstand og diskriminering. Mange klarer å skape et positivt rom for seg selv og sine samliv og inngår i minoritetsfelleskap med andre homofile kvinner og menn. Én måte informantene håndterer det å være lesbisk og homofil i Estland på, er å underkommunisere at de blir utsatt for – til dels grov diskriminering. Mange lever sine liv uanfektet som om estere flest har et positivt og inkluderende forhold til homofili. En annen måte de mestrer livssituasjonen sin på, er trassig å gjøre krav på de samme rettighetene i det estiske samfunnet som heterofile kvinner og menn. Det er få av informantene som kombinerer det å leve aktive liv i det estiske samfunnet med det å være åpen om egen legning. Noen har seksuelle partnere av samme kjønn, men holder god avstand til de lesbisk/homofile miljøene. Andre beskytter sine liv med å leve innkapslet på den estiske homoarenaen, og holder god avstand fra heterofile bekjente, arbeidskollegene og særlig familien. Sett på bakgrunn av de funn som denne oppgaven streker opp, anes konturene av et felt der en mer omfattende forskningsinnsats i framtiden er ønskelig.

This master thesis is about the life situation of young homosexuals in Estonia. There is currently little research-based knowledge about the living conditions and quality of life of Estonian lesbians and gays. In the Estonian context, there are previously performed only 3-4 small studies, mainly in the form of situation reports written on behalf of the national association, which deal with the life situation of homosexual groups. However, there is a reason to believe that the life situation of young Estonian gays and lesbians can be considered more stressful when comparing it with Estonians in general or with the Western European homosexuals. The current thesis is methodically based on qualitative data in the form of nine life story interviews and quantitative data in the form of opinion poll data from the World Values Surveys. The analysis is mainly related to the sociological theories of modernity and identity and how modern Western women and men of minority status are coping with being a part of a minority group, as well as larger majority community. Here, theorists, like Erving Goffman, Zygmunt Bauman and gay scientist Hennig Bech are being emphasized. What are the possible conclusions regarding the life situation of young lesbians and gays in Estonia based on the fieldwork that forms the basis of this task? A weakness may be that there are not as many interviewees and they are not varied enough to reflect the diversity and variety of life of Estonian homosexuals. Nevertheless, the life history stories give an opportunity to establish a closer understanding of how it is to be young and in love with a person of the same gender in post-Soviet Estonia. Those who participated in the survey do not represent only themselves. They provide a wide range of identities, beliefs and life experiences of Estonian gays / lesbians of different spheres. There is a reason to believe that the themes and issues that emerge in the course of present study are also relevant for other young Estonian lesbians and gays. The first overall conclusion of this study is that in a post-communist country, like Estonia, being a young homosexual person is associated with facing extra obstacles. Estonia was a part of the Soviet Union from 1944 until its fall in 1991. During the revolution of 1917, the Russian Criminal Code, which criminalized sex between persons of the same sex, was rescinded. Between 1933-1934, however, the Criminal Code was complemented by Soviet authorities with an addition which stated that sex between men were to be punished with detention penalties from three to five years. Considering the fact that Estonian family law and family policy was ruled by communist family ideals for nearly 47 years it is not remarkable that World Values Surveys document that Estonians still find it hard to relate to gays / lesbians living together. In 2000, 57 percent of the population said that homosexuality could never be justified. The second conclusion is that young Estonian homosexuals face particular challenges because they belong to minority unions that are considered by many as an unwanted minority. Most interviewees have an ambivalent attitude in terms of living as a lesbian or gay. Many struggle with transparency issues. Among those who live relatively open, many have been subjected to threats and discrimination episodes, or experienced the loss of friends, and most of them have a very strained relationship with their own family. The third important finding is that while young Estonian lesbians and gays face significant challenges, they are good at dealing with resistance and discrimination. Many manage to create a positive environment for themselves and their partners by entering into homosexual partnership (with other homosexual women and men). One way the interviewees deal with being lesbian or gay in Estonia is their way to deny that they are exposed to any serious discrimination at all. Many people live their lives pretending as if most Estonians have a positive and supporting attitude towards homosexuality. Another way they master their life situation is to claim persistently for the same civil rights as heterosexual women and men in the Estonian society have. Few of the interviewees combine active life-style in Estonian society with being open about their sexual orientation. Some have sexual partners of the same sex, but keep their distance from the lesbian / gay environments. Other protect their lives by living encapsulated in the Estonian gay scene, and keep away from heterosexual acquaintances, work colleagues and especially family. However, there can be concluded that relying on the analysis presented in this paper one can foresee the contours of the field where a more comprehensive research is desirable in the future.