| dc.description.abstract | I denne oppgaven forsøker jeg å belyse det jeg mener kan forstås som medias bidrag til samfunnets kjønnete prosesser. Fokus er på portrettintervjuer av norske ledere innenfor politikk, kultur og næringsliv og jeg er ute etter hvordan maskulinitet og feminitet kommer til uttrykk i intervjutekstene. Jeg er også på jakt etter eventuelle endringer i uttrykksformene over tid. Betegnelsen kjønnete prosesser betyr at fordeler og ulemper, utnyttelse og kontroll,
handling og følelser, betydning og identitet, danner mønstre som opptrer gjennom og ved hjelp av et skille mellom mannlig og kvinnelig, maskulint og feminint. Våre forestillinger om kjønnets eventuelle betydning når det gjelder utøvelse av ledelse, kan man anta blandt annet henger sammen med hvilke bilder av kvinnelige og mannlige ledere som er vanlig i samtidens kulturelle uttrykk. Den norske næringslivsavisen Dagens Næringsliv kan ses som
en representant for slike kulturelle uttrykk, ikke bare som formidler av forestillinger, men også som aktiv i konstruksjonsprosessen.
Tekstanalysearbeidet i oppgaven bygger på 20 portrettintervjuer av kvinner og menn som på det tidspunktet intervjuene fant sted, hadde en ledende rolle innenfor norsk samfunnsliv. Materialet er hentet fra to ulike tidsperioder, 1994 og 2008. Fokus i analysen er på hvordan det maskuline og feminine kommer til uttrykk gjennom avisens portrettering av objektenes arbeidsstil og makt. Resultatene av analysens første del gir uttrykk for en generell tendens til at det kvinnelige gjør seg gjeldende gjennom ansvarsrasjonalitet og en
medvirkende og inkluderende måte å lede på, mens det mannlige gjør seg gjeldende gjennom noe som kan tolkes som en begrenset teknisk rasjonalitet og en mer hierarkisk preget lederstil, kjennetegnet blandt annet av avstand i måten å lede på. I andre del av analysen som
omhandler makt, mener jeg det er en tendens til å forminske det kvinnelige og forstørre det mannlige. Det maskuline knyttes hovedsakelig til den offentlige sfæren, til produksjon, mens
det feminine i tillegg og i langt større grad også knyttes til den private sfæren, til nære relasjoner og omsorg. Resultatene av analysen knyttet til synliggjøring av sfærer gir uttrykk for at dette i liten grad har endret seg over tid, på tross av økt kvinnelig deltagelse både innenfor utdannelse og yrkesliv, inkludert ledelse og styreverv. Ved bruk og valg av språk og metaforer i intervjuenes overskrifter og presentasjon av intervjuobjektene, skapes symboler,
bilder og bevissthetsformer omkring kjønn som helt eller delvis kan forstås som en bekreftelse på eller reproduksjon av kvinner og menns som forskjellige, og som igjen underbygger et kjønnshierarki som rangerer mannen som mer verdifull enn kvinnen.
Resultatene av analysene illustrerer på en interessant måte hvordan makt i noen av intervjueen knyttes til kjønn ved overskrifter og beskrivelser av utseendet.
Utover mitt ønske om å fullføre et masterstudium, håper jeg å bidra til ytterligere bevissthet og refleksjoner rundt medias bidrag i kjønnete prosesser, gjennom å illustrere hvordan tilsynelatende «uskyldige» og underholdende tekster også kan ses og forstås som bekreftelse av menn og kvinner som grunnleggende ulike på en måte som i et arbeids- og ledelsesperspektiv i verste fall kan tenkes å svekke kvinners muligheter innenfor ledelse, og
legitimere et kjønnshierarki i arbeidslivet som favoriserer menn.
Keywords: Kjønn, ledelse, makt, media | nor |