| dc.description.abstract | Lavt utdannede har en vanskelig posisjon på arbeidsmarkedet, noe som gjør at politikere og forskere har fått øynene opp for "frafallsproblemet" i norsk skole. Denne oppgaven vil undersøke i hvor stor grad arbeidsmarkedssituasjonen til lavt utdannede menn er forverret de siste 20 årene, og hva som er årsakene til denne endringen. Dette vil gjøres ved å benytte registerdata fra SSB for kohortene født mellom 1950 og 1969. Enhetenes pensjonsgivende inntekt brukes som et mål på deres arbeidsmarkedssituasjon.
Den konvensjonelle måten å forstå endringer i inntektsnivået til lavt utdannede er med utgangspunkt i denne gruppens ferdighetsnivå. Teknologiske endringer, internasjonal handel og endringer i organisasjonsstrukturer bidrar på hver sin måte til å øke ferdighetskravene på arbeidsmarkedet, slik at lavt utdannede i økende grad mangler et tilfredsstillende nivå av arbeidsrelevante ferdigheter. Dette har store samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser. Ettersom utdanningskravene på arbeidsmarkedet stiger, vil også en stor andel av befolkningen med lav utdanning være en trussel for den økonomiske veksten. Lavt utdannede vil også ha lav inntekt og dermed bidra lite gjennom skatt, være avhengig av velferdsordninger, og ha et atferdsmønster som fører til kriminalitet og rusmisbruk; de er en kostnad for samfunnet. Ved å øke disse personenes utdanningsnivå forventes ferdighetsnivået å øke, noe som gir høyere produktivitet og dermed høyere inntekt, gjør dem mindre avhengig av velferdsordninger og forhindrer etablering av et negativt atferdsmønster. Dette er hvordan teknologisk-funksjonelle tilnærminger forklarer endringene i inntektsnivået til lavt utdannede.
Individenes inntektsnivå er imidlertid ikke bare avhengig av deres ferdigheter og egenskaper, men også kontekstuelle forhold som ferdighets- og utdanningsnivået generelt i befolkningen. Jobbkonkurranseperspektivet hevder for at hvis tilbudet av personer med lengre utdanninger er større enn etterspørselen etter slike utdanninger, vil dette kunne starte en jobbdumpingsprosess som fører til å forverre inntektsnivået til lavt utdannede. Økt utdanningsnivå i befolkningen kan også føre til at arbeidsgivere ubevisst øker utdannings-standardene i jobber, slik kredensialistiske perspektiver argumenterer for. Dette fører til at det kreves stadig lengre utdanninger for å gjøre de samme arbeidsoppgavene som tidligere. Hvis dette er tilfellet vil ikke manglende ferdigheter være årsaken til endringen i inntektsnivået til lavt utdannede, men denne endringen vil hovedsakelig skyldes manglende muligheter.
Dette skillet mellom manglende ferdigheter og manglende muligheter er sentralt i oppgaven, og vil undersøkes ved hjelp av overutdanningsanalyser, inntektsanalyser og analyser av betydningen av sosial bakgrunn. Analysene i denne oppgaven viser at lavt utdannede har forverret det relative inntektsnivået fra de første til de siste kohortene. Denne endringen virker å skyldes manglende muligheter mer enn manglende ferdigheter. Riktignok finner vi tendenser i overutdanningsanalysene som tyder på at manglende ferdigheter er forklaringen på inntektsendringen til lavt utdannede. Disse analysene kan imidlertid bare si noe om personer med høyere utdanning, og selv for denne gruppen kan svakheter ved datamaterialet og analysene påvirke resultatene. Analysene kan ikke si noe om personer med videregående utdanninger, en gruppe som øker betydelig i størrelse fra fødselskohorten 1950 til fødselskohorten 1969.
I inntektsanalysene differensieres det i gruppen med lav utdanning etter utdanningsnivå og studieretning. Hvis manglende ferdigheter var forklaringen på endringen i inntektsnivået til lavt utdannede vil vi forvente at de med lavest ferdigheter innad i denne gruppen, personer med grunnskoleutdanning, har opplevd den største inntektsendringen. Analysene viser imidlertid at inntektsendringen for gruppen med lav utdanning sett under ett hovedsakelig skyldes endringer i inntektsnivået til personer med korte og ufullførte videregående utdanninger, og i mindre grad endringer i inntektsnivået til grunnskole-utdannede. Det er generelt en tendens til homogenisering av inntektsnivået innad i gruppen med lav utdanning. Dette tolkes som en støtte til teorier som forklarer endringene i inntektsnivået til lavt utdannede med utgangspunkt i manglende muligheter. Ettersom det i liten grad er en tendens til overutdanning blant høyere utdannede, er det sannsynlig at økt tilbud av personer med videregående utdanning har ført til å øke utdanningsstandardene på arbeidsmarkedet.
Teknologisk-funksjonelle tilnærminger, som forklarer endringene i inntektsnivået til lavt utdannede med manglende ferdigheter, argumenterer også for at økte ferdighetskrav og rasjonalisering på arbeidsmarkedet fører til å redusere betydningen av sosial bakgrunn. Også i utdanningssystemet forventes det at de minst produktive arbeidstakerne i større grad selekteres ut uavhengig av sosial bakgrunn. Dette vil si at det forventes en meritokratisering av samfunnet. I motsetning til dette argumenterer kredensialistiske perspektiver med at økt betydning av utdanning på arbeidsmarkedet er et uttrykk for en endring i måten sosial bakgrunn reproduseres på i samfunnet, og slik vil direkte effekter av sosial bakgrunn reduseres, mens sammenhengen mellom sosial bakgrunn og sannsynligheten for å ha lav utdanning styrkes. Det er imidlertid små endringer i betydningen av sosial bakgrunn for kohortene født mellom 1950 og 1969. Dermed virker det ikke som om endringen i inntektsnivået til lavt utdannede skyldes økte ferdigheter, men heller ikke at endringen i mulighetene til lavt utdannede på arbeidsmarkedet er et uttrykk for endringer i måten sosial bakgrunn reproduseres på i samfunnet. | nor |