| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om tosomhetens innledende faser, et valg av partner. Prosjektet
gjennomfører en kvalitativ studie av realityserien "Jakten på kjærligheten" (JPK) som et
uttrykk for hvordan et konkret partnervalg kan utspilles i vår moderne tid. Serien er en av
TV2s største seersuksesser noensinne og gir enkelt sagt fire bønder mulighet til å lete etter en kjæreste blant et utvalg interesserte friere. I denne oppgaven har jeg valgt å rette søkelyset mot en gruppe mennesker som ved sin frivillige deltakelse i JPK, må leve ut et allerede regissert "romantisk" forløp. Et slikt valg handler dels om å studere et svært populært, kulturelt fenomen (JPK går inn i sin syvende sesong denne høsten), og dels om muligheten til å granske handling, hva deltakerne gjør i partnerjakten, og deltakernes uttrykte forståelser av situasjonene som oppstår.
Utgangspunktet er at deltakerne, som sosiale aktører i vår tid, har med seg en kulturell bagasje inn i det regisserte handlingsforløpet, definert som seriens script. Scriptet står for en forutsigbar ramme i prosjektet ved å diktere hva deltakerne blir satt til å gjøre, og i hvilken setting. Dette scriptet mener jeg intensiverer og setter trekk ved et partnervalg på spissen. Jeg kan ikke si noe om deltakernes motivasjon for å lete etter en kjæreste i beste sendetid på TV2. Jeg forholder meg til det som kommer til uttrykk fra deltakerne og hvordan de handler innenfor rammene av TV-serien. Disse elementene utgjør mitt empiriske materiale. Hovedspørsmålet jeg stiller er: Hvordan kommer et moderne partnervalg til uttrykk i JPK?
Jeg forsøker å besvare dette spørsmålet ved å undersøke fire definerte faser i seriens
script, og de gjentatte valgsituasjonene scriptet oppfordrer til. Disse fasene sammenfaller med kronologisk oppbygging, og har som mål å tydeliggjøre aktuelle tendenser i ulike deler av forløpet. Analysen er befestet av relevant og eksisterende sosiologisk teori, blant andre Beck & Beck-Gernsheim og boken "The normal chaos of love" (1995), Eva Illouz og hennes "Consuming the Romantic Utopia. Love and the Cultural Contradictions of Capitalism"(1997), Anthony Giddens "Intimitetens forandring" (1994), Charles Taylor med "Autentisitetens etikk" (1998), samt Tove Thagaards "Følelser og Fornuft. Kjærlighetens sosiologi" (2005). Denne litteraturen tangerer forskjellige teorietiske dimensjoner, dimensjoner som blir viktige for forståelsen som oppgaven utvikler. Jeg nevner
klisjéromantikk, rasjonalitet, autentisitet, følelser og fornuft samt refleksivitet.
I de to første fasene, kalt verdi- og interessefasen, ser jeg på hva de fire bøndene oppgir å søke i en partner og et forhold. Scriptet muliggjør så et første intensivt treff mellom bønder og utvalgte friere, og videre kurtise på weekendturer til Beitostølen. Her spiller klisjeer en markant rolle.
Dernest, i relasjonsfasen (mitt utrykk), inviteres fire gjenværende friere hjem til bondens gård. Et anliggende i denne fasen er hvordan deltakerne forholder seg til et kompetitivt og rasjonelt script om partnervalg.
Den siste definerte fasen, den romantiske, tar for seg hva som skjer når bonden tvinges
til å gjøre sitt endelige valg mellom to gjenværende friere og hvordan deltakerne orienterer seg på en scriptet romantisk langweekend for to. Antakelsen har vært at et slikt tvunget forløp utleder interessante refleksjoner omkring forholdet mellom følelser og fornuft.
Avslutningsvis i analysen introduseres en betraktning rundt tilstedeværelsen av et
mulig refleksivt dilemma som synes å være gjennomgående i samtlige faser av JPK script.
Dette fundert på alle de scriptede valgene bøndene må ta, før de til slutt sitter igjen med sin utvalgte frier.
Oppgaven har ikke søkt å gi noen "svar", men tilvirke ny forståelse av et moderne partnervalg formidlet gjennom et folkekjært TV-program. Prosjektet har mange begrensninger og utfordringer, men åpner også opp for en annerledes studie av hva som skjer i møte mellom praksis og deltakernes presenterte forventninger til et slikt forløp. Denne dynamikken har jeg forsøkt å si noe om, for igjen å mene at det utleder sentrale tilnærminger til et valg av partner formidlet til oss i det offentlige rom. | nor |