Mellom kunsten og kundene : Arkitekters yrkessosialisering og profesjonelle praksis

Abstract

Avhandlingen behandler sentrale aspekter ved arkitektprofesjonen knyttet til profesjonsteorier og andre begrepsdannelser innen sosiologi og beslektede samfunnsvitenskapelige disipliner. Det overordnede spørsmålet som stilles er hva det innebærer å bli og å være arkitekt. Videre belyser avhandlingen hva slags profesjonsutdanning det er tale om, hvorfor noen ønsker å bli arkitekt, samt hva slags forståelse av fag og yrkesrolle man finner blant arkitektstudenter og utøvende arkitekter. Dessuten drøftes grunnlaget for arkitektprofesjonen samt dens legitimitet og makt. Andre sentrale spørsmål er hvordan arkitektutdanningen bidrar til å etablere, vedlikeholde og reprodusere felles verdier og holdninger, yrkesidentitet og yrkeskultur, samt hvilke faglige forståelsesformer som formidles og etableres gjennom utdanningen og via andre faglige arenaer. Avhandlingen er blant annet basert på intervjuer med arkitekter og arkitektstudenter.<br><br>

Det som særlig synes å forene arkitektprofesjonen på tvers av ulike måter å utforme yrkesrollen på, dreier seg i hovedsak om bestemte måter å ”se verden” på. Arkitektblikket etableres gjennom utdanningen og videreutvikles gjennom erfaring som arkitekt, mens det profesjonelle fellesskapet og den offentlige debatten om arkitektur bidrar til å skjerpe dette blikket.<br><br>

Avhandlingen belyser også arkitektur som et felt bestående av arkitekter, konkurrerende og samarbeidende yrkesgrupper, kritikere, klienter, myndigheter og brukere i alminnelighet. Det innebærer at arkitekter inngår i relasjoner preget av både samarbeid, strid (på tvers av ulike grupper, eller innenfor profesjonen selv), makt og kontroll.<br><br>

Ragnhild Skogheim arbeider som forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).