Abstract
Rapporten gir en fremstilling av sikkerhetstenkning fra det føremoderne til det postmoderne. Man har gått fra enkle overnaturlige og religiøse forklaringer til store, altomfattende systemforklaringer. Sikkerhetsarbeid har betydd ulike ting i de ulike epokene, og hva som er viktigst å vektlegge vil avhenge av hvilket miljø man henvender seg til.
Rapporten viser at sikkerhetstenkning har en forhistorie på tusenvis av år, men det er først ved slutten av 1800-tallet at trekkene man kjenner igjen i dag oppstår. Fokus på individet, vitenskapelige årsaksforklaringer, moderne rasjonalitet, industrialisering og økt arbeiderinnflytelse gjorde seg da gjeldende innen sikkerhetstenkningen. Beskyttelse av ansattes liv, positive økonomiske konsekvenser, juridiske pålegg og en generell bevissthet om samfunnsansvar gjorde sikkerhetsarbeid til en prioritert oppgave i organisasjoner.
Nye trender som vokste frem innenfor sikkerhetsarbeid kan grovt sett deles inn i fem kategorier basert på hvilket fokus man anlegger. Individ, teknologi, kultur, ledelse og systemer er alle begreper som favner om ulike vektlegginger ved et sikkerhetsarbeid. Disse tilnærmingene har grenseflater mot hverandre og er delvis overlappende. Tilnærmingene har hatt ulikt gjennomslag i forskjellige akademiske og praktiske miljøer.
I det postmoderne samfunn kommer sikkerhetsarbeid til uttrykk ved sikkerhetsledelsessystemer. Disse systemene kan ses på som en manifestasjon av en kompleks virkelighet og moderne lovgivning. De bidrar til organisasjoners mulighet til å bedrive et systematisk sikkerhetsarbeid. Et ideelt sikkerhetsledelsessystem burde inkludere alle de fem tilnærmingene til sikkerhetsarbeid og sørge for at organisasjonene har et reflektert forhold til eget arbeid med sikkerhet.
Sikkerhetsledelsessystemenes sykliske karakter gir blant annet utfordringer knyttet til tid. Dersom syklusen tar for lang tid risikerer man å innføre gårsdagens løsninger på dagens utfordringer. Dette kan kompenseres for ved organisatoriske og/eller strukturelle grep.