Sammen mot tvangsekteskap : Hvordan lykkes med et samarbeid mellom frivillige organisasjoner og offentlige instanser

Abstract

Rapporten er utarbeidet i regi av Prosjektforum ved Universitetet i Oslo, et organisasjons- og ledelsesstudium på masternivå. Vår prosjektgruppe består av seks studenter fra det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Oppdraget kom på bestilling fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), der BLD ønsket å komme frem til bedre samarbeidsløsninger mellom det offentlige og frivillige organisasjoner som jobber mot tvangsekteskap.

Våre problemstillinger er: 1. Hvordan kan samarbeidet mellom det offentlige og de frivillige organisasjonene bedres?

2. Hvilke elementer er viktige å ha med i en samarbeidsmodell mellom det offentlige og de frivillige organisasjonene i arbeidet mot tvangsekteskap?

I arbeidet med å svare på dette har vi gjennomført en kvalitativ analyse, med intervjuer av sentrale aktører innenfor feltet. Det er et stort og noe uoversiktlig felt, og vi fant frem til de ulike informantene ved hjelp fra BLD, samt ved hjelp av tips fra informantene selv etter hvert som vi gjennomførte intervjuene. Vi har fokusert på kriseboliger som et case hvor det er viktig at samarbeidet fungerer. Ansvaret for kriseboliger har blitt overført fra frivillige organisasjoner til det offentlige. Håndteringen av denne prosessen medførte utfordringer i samarbeidet. Dette har vi undersøkt nærmere.

I tillegg til intervjuene har vi gjennomført dokumentanalyser av The Compact og Överenskommelsen, som er samarbeidsavtaler mellom frivillig og offentlig sektor i henholdsvis Storbritannia og Sverige. Vi har også gjennomført en studietur til Stockholm hvor vi intervjuet representanter for Överenskommelsen, samt frivillige organisasjoner som jobber med problematikk knyttet til æresrelatert vold og tvangsekteskap. Videre har vi samlet majoriteten av informantene våre til et møte hvor vi har presentert våre funn og forslag til samarbeidsmodell. Tilbakemeldingene vi fikk på dette, har vi tatt hensyn til i den endelige samarbeidsmodellen. På bakgrunn av dette har vi kommet frem til en samarbeidsmodell med hovedelementene kommunikasjon, felles mål og strategier, rolle- og mandatavklaring, kompetanseheving og lokale samarbeidsavtaler, og påfølgende anbefalinger. Kommunikasjon 1. Etablere en tverrfaglig nasjonal samarbeidsgruppe 2. En videreutvikling av tvangsekteskap.no beregnet for unge som er i fare for å bli tvangsgiftet og de ulike samarbeidsaktørene Felles mål og strategier 3. Utarbeide mål og strategier i fellesskap mellom det offentlige og de frivillige aktørene Rolle- og mandatavklaring 4. Rolle-, mandatavklaring og krav bør utarbeides i fellesskap i den tverrfaglige nasjonale samarbeidsgruppen Kompetanseheving 5a. Omfattende kursing av ansatte i deler av førstelinjetjenesten, samt innad i Kompetanseteamet 5b. I større instanser i førstelinjetjenesten anbefaler vi at tvangsekteskapsrelaterte saker blir allokert til ansatte med særskilt kompetanse Lokale samarbeidsavtaler 6a. Etablere en tverrfaglig prosjektgruppe innad i hver kommune som besitter kriseboliger 6b. Representanter fra prosjektgruppene bør delta i den allerede eksisterende referansegruppen (Referansegruppe bestående av representanter fra Bufdir, Kompetanseteamet, og kommuner som besitter kriseboliger)

Målet med arbeidet mot tvangsekteskap må være å sikre at de unge får den hjelpen de trenger. For å oppnå denne målsettingen er det viktig med et velfungerende samarbeid mellom aktørene på feltet.