Rammevilkår for segmentert beslutningsaktivitet i skolesektoren : fagkomiteens stabilitet 1945-89

Abstract

RAMMEVILKÅR FOR SEGMENTERT BESLUTNINGSAKTIVITET I SKOLESEKTOREN. FAGKOMITEENES STABILITET 1945-89. Formålet med oppgaven er å få svar på to spørsmål. 1) Hva kjennetegner et segmentert beslutningsområde? 2) Foregår den skolepolitiske beslutningsaktiviteten innenfor en segmentert kontekst? Første problemstilling er besvart gjennom en teoretisk analyse av segmenteringsperspektivet, slik det ble presentert i forbindelse med den norske Maktutredningen og publikasjonene fra denne. Hovedvekt er lagt på Morten Egebergs, Johan P. Olsens og Harald Sætrens versjon av perspektivet, som ble lagt fram i 1978 i artikkelen "Organisasjonssamfunnet og den segmenterte stat", i "Politisk organisering. Organisasjonsteoretiske synspunkt på folkestyre og politisk ulikhet", redigert av Johan P. Olsen. Den teoretiske analysen leder fram til et sett av hypoteser. Jeg har brukt segmenteringsteorien som et utgangspunkt for å presisere hva jeg antar er de mest vesentlige kjennetegn ved politiske segmenter. Disse hypotesene kaller jeg betingelser/rammevilkår. De angir hvilke bestemte trekk vi kan forvente å finne i segmenterte beslutningsarenaers empiriske sidestykker. Disse hypotesene er dermed utgangspunktet for oppgavens andre hoveddel, hvor segmenteringsperspektivet brukes i en empirisk analyse. Andre problemstilling er begrenset til et utsnitt av skolesektoren. Nærmere bestemt ser jeg etter to vesentlige tegn på segmentering i parlamentsdelen av samme sektor. I samsvar med teorien forventer jeg at fagkomiteen på Stortinget er en av aktørene innenfor et eventuelt skolesegment. Jeg har argumentert for at stabile deltakelsesmønstre er ett av de nødvendige kjennemerker på segmenter, og undersøker om kirke- og undervisningskomiteen er utpreget stabil. Denne empiriske analysen omfatter en sammenligning av de tolv fagkomiteenes stabilitet etter valgene 1945-89. Stabilitet er målt langs åtte ulike dimensjoner. Datamaterialet er samlet fra Trond Nordbys "Storting og regjering 1945-85", og for valgene 1985 og 1989 har jeg brukt Oscar Torps "Stortinget i navn og tall". Konklusjonen fra denne undersøkelsen, er at kirke- og undervisningskomiteen ikke synes å preges av den nødvendige stabile deltakelse som vi kan forvente av en aktør innenfor et segment. Komiteen er stabil bare i en bestemt forstand, nemlig at relativt mange av sitter som langtidsmedlemmer i komiteen. Segmenteringsteorien tilsier at sammenkobling av særinteresser er et annet, helt sentralt tegn på segmentering. Derfor har jeg også kontrollert hvorvidt skolesektorens yrkesgrupper er overrepresentert i kirke- og undervisningskomiteen. Denne empiriske undersøkelsen inkluderer en sammenligning av lærerandelen i de tolv fagkomiteene og i Stortinget som helhet etter valgene på 1980-tallet. Datagrunnlaget er det samme som i den forutgående analysen. Utfallet av denne undersøkelsen er at kirke- og undervisningskomiteen viser tegn på segmentering, idet den har en overproporsjonal andel representanter med bakgrunn fra skolesektoren, sammenlignet med den tilsvarende andel i Stortinget som sådan. Når denne porsjonen kontrolleres mot andelen i de andre komiteene, blir bildet mindre entydig. Vi kan ikke se at denne yrkesgruppen konsentrerer innsatsen om kirke- og undervisningskomiteen. Lærerne utgjør større eller mindre deler av medlemssammensetningen i alle komiteene. Hovedkonklusjonen fra oppgaven er at jeg mener å ha vist fram noen omstendigheter som kan antyde at segmenteringsperspektivet ikke gir en fullgod beskrivelse av skolesektoren, med det forbehold at jeg bare har undersøkt to hypoteser, og ett hjørne av et antatt jerntriangel på det skolepolitiske området.