Fusjon - instrumentell aktivitet, forhandling eller underlagt konformitetspress? : en organisasjonsteoretisk analyse av opprettelsen av Agder energi

Abstract

Oppgaven omhandler en fusjon av de tre kommunalt eide energiverkene Vest-Agder Energiverk, Kristiansand Energiverk og Aust-Agder Energiverk. Fusjonsprosessen førte til at selskapene 30. juni 2000 ble slått sammen til Agder Energi, som ble Norges tredje største energiverk. Fusjonen kan ses som en del av en internasjonal reformbølge innenfor offentlig sektor som blir kalt New Public Management (NPM). NPM har blant annet gitt seg utslag i en restrukturering av offentlig næringsvirksomhet. Dette har ført til at tidligere offentlige bedrifter har fått en mer fristilt posisjon fra sine offentlige eiere. Energisektoren er en av sektorene hvor denne utviklingen har kommet lengst.

Oppgaven retter oppmerksomheten mot den beslutningsprosessen som lå til grunn for fusjonen. Særlig to forhold knyttet til fusjonens beslutningsprosesser er gjenstand for analyse. For det første aktiviseringen eller deltakeraspektet knyttet til beslutningsprosessene. Dette gir kunnskap om i hvilke former deltakelsen var organisert, og hvem som var de sentrale aktører. For det andre defineringen eller innholdsaspektet knyttet til beslutningsprosessene. Dette knytter seg spesielt til deltakernes oppfatning av problemer og løsninger, samt deres mål-middel oppfatninger. Oppgaven gir også en nærmere innsikt i kontekstuelle forhold og rammebetingelser som endringsprosessen foregikk under. Dette bidrar til forståelse for bakgrunnen og betingelsene knyttet til prosessen.

Tre organisasjonsteoretiske tilnærminger danner rammen for analysen av fusjonsprosessen. Det er henholdsvis en hierarkisk- og en forhandlingsvariant av det rasjonelle-instrumentelle perspektivet og et institusjonelt myteperspektiv. Den hierarkiske varianten legger til grunn at fusjonen var et resultat av bevisst politisk styring hvor man på en rasjonell måte valgte ut den løsningen som egnet seg best. Forhandlingsvarianten fokuserer på at beslutningsprosesser er preget av konflikter, forhandlinger, koalisjonsbygging og kompromissløsninger. Myteperspektivet bryter med styrings- og designaspektene i den hierarkiske varianten og ser heller fusjonen som resultat av konformitets- og endringspress fra omgivelsene.

Hovedfunnet etter analysen av deltakeraspektet i beslutningsprosessene er at den hierarkisk-rasjonelle varianten hadde størst forklaringskraft. Deltakelsen i og organiseringen av prosessen hadde sterke elementer av stram styring og var preget av en avgrenset deltakerstruktur. Gjennom å organisere arbeidet i en prosjektorganisasjon ble den stramme styringen opprettholdt gjennom store deler av prosessen. Deler av prosessen hadde imidlertid også elementer av bredere deltakelse og av forhandling og koalisjonsdannelser, noe som korresponderer med forventningene ut fra forhandlingsvarianten.

De innholdsmessige aspektene av prosessen er mer nyansert. De innholdsmessige rammene var stramt styrt gjennom klare mandater, noe som førte til at lederne styrte mye av de innholdsmessige sidene. Dette samsvarer med et hierarkisk-rasjonelt syn på endringsprosesser. Analysen avdekket også flere elementer som var i tråd med forventningene ut fra myteperspektivet. Mye av organisasjonstenkningen var oftest ikke basert på rasjonelle vurderinger og analyser og bar preg av tatt for gitt distinksjoner. I tillegg indikerte analysen at aktørene kan ha vært utsatt for konformitetspress og at antall frihetsgrader var begrenset. Noen av de endelige løsningene var utslag av forhandlinger og kompromisser og er i tråd med forventninger ut fra forhandlingsvarianten.

Analysen viste en beslutningsprosess som ikke lot seg forklare av et teoretisk perspektiv alene. Ulike deler av prosessen svarte til ulike teoretiske tilnærminger, men den hierarkisk-instrumentelle varianten var den som fanget inn og forklarte prosessen best.