| dc.description.abstract | Hovedoppgaven tar sikte på å undersøke i hvilken grad senindustrielle stater er fredelige mot hverandre. Den kan også sees som en kritikk av demokratisk fred-hypotesen.
Senindustrielle stater har to grupper av kjennetegn:
Høy fysisk kapital. Senindustrielle stater har kommet langt teknologisk, slik at for eksempel jordbruket blir drevet maskinmessig, de fleste har privatbil og tv, og det er mange datamaskiner i landet.
Høy human kapital. Senindustrielle stater er kjennetegnet av et visst velferdsmessig nivå i befolkningen, slik at for eksempel levealderen er nokså høy (i hvert fall over 68 år), og barnedødeligheten er lav.
Oppgaven argumenterer for at senindustriell økonomisk utvikling ikke bare gir fredseffekter direkte, men også indirekte over handel, demokrati og befolkningens holdninger. Effekten over demokrati på fred fører til at vi kan se senindustriell økonomisk utvikling som en delforklaring på demokratisk fred. Økonomisk utvikling gir i noen grad demokrati, og demokrati gir fred. Det faktum at ingen stater med middels høy BNP (over 6055 BNP i 1985-dollar) har hatt regimeendring fra demokratisk til autoritært styresett, er et viktig argument for dette.
Den indirekte effekten over befolkningens holdninger er en antakelse om at når folk får det bedre, vil de i større grad enn tidligere motstå krig.
Analysen ble gjort mellom politiske relevante dyader per år 1970-1991. Funnene ga overraskende meget sterk støtte til antakelsen om at senindustrielle stater er mindre i krig enn andre stater. Et annet funn var at sammenhengen mellom demokrati og fred i stor grad forsvant når jeg kontrollerte for senindustriell økonomi. Dessuten var sammenhengen mellom senindustrielle stater og fred isolert sett mye sterkere enn sammenhengen mellom demokrati og fred. Det kan være klare tegn på at demokratienes sammenheng med fred i betydelig grad kan være spuriøs, altså at sammenhengen skapes av senindustriell økonomis påvirkning på både demokrati og fred. Demokratiets effekt på fred var i flere av analysene ikke signifikant når det ble kontrollert for senindustriell økonomi.
Handel hadde en selvstendig effekt, så antakelsen om at senindustriell økonomi påvirket handelens positive sammenheng på fred, må forkastes.
Når det gjelder antakelsen om at senindustriell økonomi gir fredsmessig holdningsendring i samfunnet, kunne ikke den antakelsen testes direkte. Men jeg antok at hvis human kapital hadde en sterk sammenheng med fred, kunne det være et indisium på at velferd gir holdningsendring mot fred. Human kapital hadde en sterk sammenheng med fred, noe som gjør det mulig å anta at velferd gir holdningsendring mot fred.
Hovedoppgaven har forsøkt å analysere økonomivariablers betydning på fred. Altfor få fredsforskere har etter min mening lagt vekt på økonomiens betydning for fred mellom stater, og for mange har lagt vekt på handel og demokratienes betydning. Jeg mener at hovedoppgaven viser at forskere bør vektlegge senindustriell økonomi mer, for det kan se ut som om det har større betydning for fred mellom stater enn både demokrati og handel har.
Til sammen gir disse resultatene muligheter for å anta at vi går en fredeligere verden i møte, fordi det er økonomisk vekst i alle verdens regioner i langtidsperspektiv (se kap 5),og fordi stater ser ut til å bli fredeligere når de når det senindustrielle nivået. Kanskje Kant får rett i at det en gang aldri vil være krig mellom stater. Det gir uansett grunn til optimisme på lang sikt. | nor |